Sia gli amici di Israele che il Comitato Palestinese credono che Espen Barth Eide sia molto più favorevole a Israele di quanto non lo fosse Jonas Gahr Støre. Il leader dell'AUF Eskil Pedersen chiede critiche più chiare a Israele.
(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
Conflitto. Quando una bomba è esplosa su un autobus a Tel Aviv il 21 novembre, il Ministero degli Affari Esteri si è affrettato a pubblicare una condanna sul suo sito web, dal titolo "Bomba contro autobus in Israele":
Questo era il secondo comunicato stampa che Eide aveva inviato sulla guerra di Gaza in una settimana. La seconda risale al 16 novembre ed era intitolata "La Norvegia preoccupata per le vittime civili a Gaza e in Israele".
Il ministero degli Affari esteri fa notare nell'annuncio del 21.11 novembre che nessuno è rimasto ucciso, ma che la bomba "ha ferito almeno 21 persone":
"- Voglio esprimere le mie più sentite condoglianze alle persone colpite e alle loro famiglie", afferma il ministro degli Esteri.
Fax: Martedì 23 novembre.
«Operasjon Forsvarssøyle» var navnet på det israelske angrepet på Gazastripen, som ifølge onsdagens fredsavtale skal ha vart fra 14. til 21. november. Bombingen av den tett befolkete landstripen startet onsdag 14. november etter det målrettede drapet på Hamas militære nestleder Ahmed al-Jabari (51). Mer enn 130 palestinere og fem israelere har blitt drept siden angrepene startet. Blant dem kvinner, barn og eldre. Onsdagens bombe i Tel Aviv var det første angrepet i byen siden april 2006.
Eide vs Støre
«Blir du ansett som partisk, svekker det mulighetene dine for å skape fred.» Dette sa tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, om situasjonen i Midtøsten – da han var i Norge denne uka. Til tross for Annans advarsler er det nettopp partiskhet Norges nye utenriksminister blir både anklaget og bejublet for denne uka. Fra begge kanter av Israel-Palestina debatten kommer analysene om at Norges retorikk er endret.
«Dette er nye og gledelige toner fra utenriksdepartementet,» skriver Med Israel For Fred (MIFF) i en pressemelding sendt ut til norske avisredaksjoner. «Det merkes at Norge har fått en utenriksminister som har bakgrunn i forsvarsdepartementet, og som kan krigens folkerett,» uttaler leder i MIFF, Conrad Myrland.
Fra motsatt ende av debatten har Palestinakomiteen samme analyse, men er dertil misfornøyd. Gada Azam, leder Palestinakomiteen i Oslo, sier i mandagens utgave av Dagsavisen at «utenriksminister Espen Barth Eide har gått ut i mediene og sagt at Israel har rett til å forsvare seg selv. Jonas Gahr Støre var mer balansert og diplomatisk da han var utenriksminister. Barth Eide har tatt side.»
Det kan dermed virke som om den norske språkbruken og retorikken er endret. Men hvorfor har det i tilfelle skjedd?
- Jeg har i mine uttalelser formidlet norsk holdning basert på den aktuelle situasjonen og slik vi i Utenriksdepartementet har analysert hendelsesforløpet, sier utenriksminister Barth Eide til Ny Tid.
Han ønsker ikke å svare på hva han tenker om MIFFs og Palestinakomiteens analyse av hans mer positive holdninger overfor Israel. Han ønsker heller ikke å svare på hva som skiller Norges linje fra Barack Obamas og USAs sin linje.
– Mot for stor makt
Men la oss se på hva Støre sa i desember 2008 opp mot hva Eide sier nå i november 2012:
«Samtidig som vi erkjenner Israels rett til selvforsvar, minner vi om at Israel som stat er folkerettslig forpliktet til å begrense militære mottiltak til det som kan anses som forsvarshandlinger, og ikke gå over i kollektiv avstraffelse. I tillegg må skillet mellom stridende og ikke-stridende respekteres slik at sivile tap unngås. Uforholdsmessig bruk av makt som går utover selvforsvar er uakseptabelt. Gaza er et av verdens mest folketette områder, og risikoen for at uskyldige liv går tapt eller sivile blir skadet er stor.»
Det uttaler utenriksminister Barth Eide i en pressemelding 16. november 2012. Her er noe av det Støre uttalte under den første Gaza-krigen i 2008-09:
«Den israelske bakkeoperasjonen i Gaza er en dramatisk opptrapping av konflikten. Norge tar sterkt avstand fra en krigføring som medfører store sivile lidelser og ber om at troppene trekkes ut umiddelbart.»
E:
«Vedvarende bombeangrep mot den tett befolkede Gaza-stripen og nå en full militær bakkeoperasjon rammer en sivil befolkning som ikke kan forsvare seg og ikke kan flykte. Gaza er verdens tettest befolkede område og virkningene av en bakkeinvasjon vil være svært alvorlige for en sivilbefolkning som allerede er hardt prøvet gjennom mange år med strengt stengningsregime og nå mange dager med krigshandlinger, sier utenriksministeren.»
– Logisk forskjell
Seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI) og Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit sier til Ny Tid at det er situasjonen, og ikke personen, som gjør at den norske språkbruken er annerledes i dag enn for fire år siden.
- Ja, det er forskjell på språkbruken, men det er også veldig naturlig at den er endret, sier Hellestveit.
– Hvorfor er det en naturlig endring?
- Fordi situasjonen i dagens konflikt er en helt annen enn den var under krigen for fire år siden. Det er en tendens blant samtlige land som står bak Midtøsten-kvartettens arbeid at de har en ny og mer forståelsesfull tilnærming til Israel.
– Finnes det andre årsaker enn den nye regionale og internasjonale situasjonen for endringen i språkbruken?
- Ja, Israel oppfører seg annerledes nå enn de gjorde i 2008. De opererer militært mye snevrere. De tar først og fremst ut militær infrastruktur, og de holder seg i stor grad unna de sivile. I tillegg slipper de journalister inn i Gaza og viser åpenhet. Endringene i retorikken må også sees i sammenheng med dette.
– Hvordan har borgerkrigen i Syria påvirket Norges og andre lands holdning?
- Den siste ukas hendelser i Syria, med Gulf-landene, Tyrkia og Vestens gradvise anerkjennelse av det nye overgangsrådet, har vært med på å heve spenningsnivået i hele regionen. Her kan Norge bli implisert som NATO-land, og det er god grunn til å trå varsomt.
– Hvor viktig er de personlige forskjellene på Barth Eide og Støre i dette tilfellet?
- Det er minimalt viktig. Jeg tror Barth Eide ville sagt det samme som Støre sa for fire år siden, og Støre ville sagt det samme som Barth Eide sier nå, dersom han fremdeles var utenriksminister.
– Men forskjellen i språkbruken er der?
- Ja, men endringene kan forklares på bakgrunn av situasjonen. Det er altså ikke ulogisk at retorikken har endret seg og det har ingenting med forskjellen på de to ministrene å gjøre, avslutter Hellestveit.
Dialogmannen
Frank Aarebrot er professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen. Han er også medlem av Arbeiderpartiet og står oppført som Palestina-ekspert ved UiB sine nettsider. Han er på sin side enig med Israel- og Palestina-vennene i at de to utenriksministerne har forskjellig tilnærming til Israel-Palestina-konflikten.
Aarebrot mener det er to måter å analysere situasjonen i Midtøsten på. Det ene er å fokusere på det asymmetriske forholdet i tap av menneskeliv. Det andre er å fokusere på at Israel responderer som en konsekvens av en økt frekvens av rakettangrep fra Gazastripen.
- Barth Eide fokusere på frekvensen av rakettangrep, der hvor Støre i sin tid fokuserte på det asymmetriske tapstallene. Støre snakket om strukturell vold og dialog, mens Barth Eide snakker om frekvensen, sier Aarebrot. Han sier at han personlig mener det er riktig av Barth Eide å vis forståelse overfor Israel.
-
Hvis Israel ikke får forståelse fra omverdenen, kan det hende de vil gå til bakkeinvasjon. Det må for all del ikke skje, derfor er det viktig at Barth Eide sier det han nå sier. Barth Eide er dermed mer krisebevisst enn det Støre var. Dialog er fint å snakke om under foredrag på skoler, men kan fort bli vel teoretisk i møte med realpolitikken, sier Aarebrot.
Barth Eides perspektiv
Espen Barth Eide ønsket altså ikke å svare på hva han tenker om forskjellen mellom seg selv og sin tidligere sjef, Jonas Gahr Støre. Men det Barth Eide imidlertid ønsker å svare på, overfor Ny Tid, er Norges generelle linje overfor det som nå skjer i Israel og Palestina:
- Jeg er svært bekymret over de sivile tapene og skadene som er rapportert fra Gaza og Sør-Israel etter siste dagers voldshandlinger. Eskaleringen av volden er urovekkende. Ingen er tjent med en ny krig i Gaza, sier Barth Eide.
Han mener det hviler et stort ansvar på alle parter i å stanse krigføringen framover. -
Israel har rett til å forsvare eget land og befolkning, men dette er ingen blankofullmakt. Eventuelle forsvarstiltakene skal kun innrettes mot den direkte trusselen og innebærer ingen rett til kollektiv avstraffelse av befolkningen i Gaza. I tillegg må humanitærrettens prinsipper om proporsjonalitet og skillet mellom stridende og sivile respekteres.
Ny Tid ringer også til Iver B. Neumann, statsviter og antropolog med ekspertise på diplomati. Han er for tiden i London og har ikke fått med seg eventuelle endringer. Han tror ikke det kan være stor forskjeller mellom dem.
- Jeg har kjent Barth Eide i 30 år. Det ville vært veldig overraskende fra disse to om de ville sagt ulike ting. Men generelt er potensielle nyanser i språkbruken uhyre viktig i slike situasjoner, sier Neumann. ■
Questa è l'introduzione alla storia principale nel settimanale Ny Tids edizione 23.11.2012/XNUMX/XNUMX. Maggiori informazioni nel numero di questa settimana, in vendita nei negozi a livello nazionale. Ricevi il problema gratuitamente iscrivendoti (abo@nytid.no)O clicca qui.
