Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Statoil guadagna dal fracking petrolifero nel territorio indiano conteso

Gli indiani sono ora in prima linea nella lotta al cambiamento climatico. Le autorità americane lo sbuffano. Gli abusi contro la popolazione indigena continuano la loro storia ininterrotta.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

La sistematica e la strategia utilizzate per sterminare gli indiani delle Grandi Pianure sono tanto crudeli quanto orribili: in primo luogo, milioni di bufali furono macellati in modo che gli indigeni non potessero più essere autosufficienti in termini di cibo e vestiti. Poi la terra in cui vivevano fu presa con la forza. Ora la Norvegia, attraverso Statoil, sta aiutando a privare gli indiani dell'ultima cosa di valore in assoluto che hanno sui lembi di terra che gli sono rimasti: acque sotterranee pulite e acqua potabile. Nel 2011, Statoil ha acquistato la compagnia petrolifera americana Brigham Exploration per 24,5 miliardi di NOK. Secondo Statoil, la società detiene una forte posizione negli attraenti giacimenti petroliferi di Bakken e Three Forks nell'area di Williston nel North Dakota e nel Montana. La strategia di Statoil è quella di posizionarsi come attore leader nel settore in rapida crescita degli Stati Uniti per l'estrazione di petrolio e gas da terra, ha affermato all'epoca il CEO di Statoil Helge Lund.

FOTO: Alex Wong/Getty Images/AFP
FOTO: Alex Wong/Getty Images/AFP

I dette området lever de siste gjenlevende fra Lakota-indianerstammen. Alt tyder på at urbefolkningen står ovenfor en håpløs kamp mot oljeindustrien. I de neste 20–30 årene kommer utvinningen til å øke voldsomt, med hundrevis av nye oljebrønner på forhenværende indianerterritorium. Det som skjer nå, er et siste omfattende overgrep mot de gjenlevende indianerne, som slutter seg til en lang rekke infame historiske avtalebrudd mot urbefolkningen.I helgen ble over 130 demonstranter som aksjonerte mot Dakota Access Pipeline arrestert av politiet i Morton County i Nord-Dakota. Politiet brukte pepperspray. Oljen som skal pumpes gjennom rørledningen, kommer nettopp fra Bakken/Three Forks-feltet. Oljefeltet er en del av det enorme Williston-bassenget, som strekker seg over fire delstater – Nord- og Sør-Dakota, Minnesota samt Saskatchewan i Canada. Williston Bassin er blant de aller største oljefeltene i USA, og er beregnet til å inneholde over 3,6 milliarder fat olje. Investorer fra hele verden fracking_wells_western_wyoming-v3_717strømmer til Bakkenfeltet. Utvinningsmetoden fracking er svært omstridt. Metoden går i korte trekk ut på å injisere væske under trykk gjennom et borehull, for på den måten å få de  gassrike skiferlagene til å sprekke, sånn at skifergassen frigjøres og kan samles opp. Miljøfølgene av fracking er mange: forurensning av grunnvannet, metangassutslipp til atmosfæren, luftforurensing, forurensning gjennom gifige kjemikalier, borreslamsavfall, ekstrem vannforbruk ved utvinningsproduksjon i vannfattige områder samt jordskjelvfare.

Alt tyder på at urbefolkningen står ovenfor en håpløs kamp mot oljeindustrien.

a1a35fc1-5bc1-4cbf-b0b7-2933d72951b9Indianermyten. Hva er det verden egentlig driver med? Apache-kamphelikoptre, Tomahawk-missiler, Cherokeejeeper? Alle husker Tomahawk-rakettene som slo ned i Bagdad i 2003. Apache-helikoptre som meier ned «terrorister» med mega-maskingevær. Ord og begreper lånt fra indianerspråket. Indianerne ble stemplet som de første terroristene i det lovede landet Amerika. Vi europeere trengte fiendebildet – den ville, gale, usiviliserte urinnvåneren som hylte og skrek og var utkledd som et fugleskremsel. Vi måtte spinne en evig myte rundt disse fremmede menneskene som sto i vår vei og levde i landet vi ville ha. Det var de som skalperte, lemlestet, torturerte, skar opp kvinner og barn, halshugde og brente. Har du hørt det før? Indianerrasismen er en egen, veletablert vestlig kultur. Den har blitt dyrket frem gjennom hundrevis av år ved hjelp av målrettet propaganda. Gjennom litteratur, fortellinger, illustrasjoner, bilder, film og show. Vi har blitt oppfostret med cowboykitsch og Hollywood-klisjeer, som henger som en blodig rullegardin foran øynene våre. Buffalo-Bill. Sølvpilen. Triste Gufas. Har man empati med indianere, blir man fort sett på som håpløst naiv, dum og romantiserende bakstreversk. Ugh, ugh – danse rundt totempælen og svinge tomahawken med fjær i håret, liksom.

Fantasien fra filmene har preget vår firkantede oppfatning av indianerne. Vrangforestillingen har vært vårt sanne bilde av urbefolkningen. Indianere er «late og dumme», de stjeler hester, røver barn og er grimaseskjærende sinte. Dette har vi sett i utallige westernfilmer. Vi ser det fortsatt. De «ville» har vært underholdningsindustriens klovner. Vi plaffer dem ned, og vi elsker revolverheltene – selv om Balla con i lupi med Kevin Costner gjorde et hederlig forsøk på å rette opp noe av dette.

Stjålne metaforer. «Indian, Indian what did you die for?», synger Jim Morrison. Fordommene, klisjeene og rasismen er uutslettelig koblet til cowboy- og indianerlek fra vår tidligste barndom. Apache-helikoptrene er tøffe, Cherokee-jeeper er kult. Tomahawk -raketter er kjekke å ha når man skal «ta ut» terrorister i Irak. Det er et finurlig språkspill som tryllebytter på etniske verdibegreper. Slik transformeres stjålne metaforer om til propagandaformål. Vi neglisjerer totalt indianernes eksistens, men låner lystig fra deres ordforråd til våre «fredelige» formål. De er usynlige nå, en minoritet i det store landet. Fattige. De har få rettigheter, «vi» forvalter deres land, utarbeider lovene, forsyner oss av deres naturressurser (og med «vi» mener jeg våre europeiske forfedre som grunnla USA og deres etterkommere). Hvorfor er de så redde for en vanlig oljerørledning? De må da være fornøyde med at de fremdeles er i live, at de ikke er fullstendig utryddet, det var jo det som var planen. (En kjapp historietime: Termination-politikken ble iverksatt av USAs regjering i årene 1953–58. Indianerne mistet sin særstatus, og i alt 9700 kvadratkilometer jord ble ekspropriert.)

Dette er realiteten indianerne fremdeles lever i den dag i dag. De ties ihjel. De er ekskludert fra samfunnet, fjernet fra mediene. Det ville stritte imot vår århundregamle gjerrighet å gi dem tilbake Black Hills-fjellene, som ble stjålet fra Lakota-folket i 1851. Ifølge magasinet Der Stern fikk urbefolkningen et tilbud på 106 millioner dollar av den amerikanske staten for Black Hills. De nektet. Selv har USA tatt ut gull for 15 milliarder dollar fra de hellige fjellene. I Mount Rushmore er selveste George Washington foreviget i stein sammen med presidentene Lincoln, Jefferson og Roosevelt. Hellig område for Lakota-folket – best kjent som turistattraksjon for USA og hele kloden.

  Indianerne ble stemplet som de første terroristene i det lovede landet Amerika. Vi europeere trengte fiendebildet – den ville, gale, usiviliserte urinnvåneren som hylte og skrek og var utkledd som et fugleskremsel.

Kjemper mot klimaforandringene. I dag kaller de seg water-protectors. Indianerne kjemper nå i fremste rekke mot klimaforandringene. Amerikanske myndigheter fnyser av det. I Morton County-fengselet blir arresterte demonstranter kledd nakne og intimt kroppsvisitert, de får tredd hette over hodet og blir ikledd oransje kjeledresser. Lite er forandret siden 1851. Våpnene peker igjen mot hodene til Lakota-folket. Indianernes videodroner skytes ned av politisnipere. Nasjonalgarden er blitt tilkalt. Journalister blir fengslet og trakassert. De ilegges bøter og trues med 45 års fengsel for å dokumentere protester mot Tarsands Pipeline og Dakota Access Pipeline. Miljøaktivistene kjemper mot et hensynsløst, verdensomspennende oljeindustrikompleks. Wild West! Dette er Trump-land.

Miljøkamp i praksis. Indianerne har tapt saken i retten. Energy Transfer Partners og Army Corps of Engineers fortsetter byggingen av rørledningen, og de regner med å bli ferdige i begynnelsen av november. Alle historiske avtaler med indianerne har blitt systematisk brutt av amerikanske myndigheter. Derfor okkuperer indianerne nå de landområdene som ble frastjålet dem i 1851. Indianerstammene har blokkert veien og tar tilbake ekspropriert land på prærien nord for Standing Rock-reservatet. De slår opp telt, ber til gudene og danser til trommene – mot rørledningen de kaller Serpente nero.

(Se også den tidligere Ny Tid-artikkelen «Indianernes siste kamp".)

 

Hans Georg Kohler
Hans-Georg Kohler
Kohler è un revisore regolare di Ny Tid. Artista.

Potrebbe piacerti anche