Disperazione. – Scusa per essere stato così coinvolto. Il mio cuore fa così male quando penso a quello che sta succedendo nel mio paese d'origine.

È quanto afferma il membro norvegese del Consiglio nazionale siriano (Consiglio nazionale siriano, CNS), Hanan Albalkhe. Le parliamo tramite telefono internet da Istanbul, dove si è riunita con centinaia di altre persone per aiutare i civili contro gli abusi del dittatore Bashar Al-Assad.

Il Consiglio nazionale siriano è stato formato nell'autunno del 2011 e Albalkhe è uno dei circa 100 membri della coalizione. Oltre una dozzina di paesi dell'ONU hanno riconosciuto il consiglio, tra cui Tunisia, Libia, Francia, Bulgaria e Spagna. La Norvegia ha, come la Russia e in contrasto con la maggior parte dei paesi dell'Europa occidentale, solo il "contatto informale" al livello più basso – mostra panoramiche internazionali.

15 mars er det ett år siden opprøret startet i Daraa med fredelige demonstrasjoner. Nå er det rene krigshandlinger. Dødstallene i landet ved Middelhavet er nå over 8000, melder FN-kilder. Hundrevis av barn er drept.

Denne uka advarte også USAs utenriksminister Hillary Clinton om en mulig syrisk borgerkrig. Nettopp det er det siste verdenssamfunnet ønsker. Iran-regimet støtter Assad, mens flere frykter at Al-Qaida-krefter kan bli militarisert ved en inngripen.

Likevel tar flere til orde for militarisering av sivile, syrere på bakken, eksil-syrere og regionale statsledere. På besøk i Oslo mandag 27. februar sa Qatars utenriksminister, Hamad bin Jassim al-Thani, til norske medier: «Vi kan ikke utelukke noen virkemidler for å stanse volden og drepingen som finner sted i Syria. Jeg mener vi må hjelpe dem med å væpne seg.»

OPPRØRT: Hun er fra Oslo og opprørsbyen Daraa og sitter i Det syriske nasjonale råd. Nå ønsker Hanan Albalkhe at Støre trekker sin ambassadør ut av Damaskus. FOTO: SYRIAN COUNCIL

Hanan Albalkhe bor i Oslo, men er født i opprørsbyen Daraa, og hun var i hjembyen da opprøret i mars. Albalkhe er medlem av det mangfoldige Det syriske nasjonalrådet (SNC), opposisjonens flerpartisamling, som representant for «Den nasjonale blokk». Dette er en nydannet opposisjonsgruppe som inkluderer flere forskjellige politiske retninger. Det vil si at The National Bloc er en allianse mellom flere opposisjonsgrupper, blant annet «The Damascus Declaration Group","The Damascus Spring Group», «Muslim Brotherhood Alliance», «Kurdish Block» og «The Grassroots Movement». Albalkhe er representant for den sistnevnte.

Nå mener Albalkhe for første gang at militære løsninger kan forsvares:

– Jeg har landet på at det er på tide å gi militær hjelp til Den frie syriske hæren. Slik at de kan beskytte folket mot regimets overgrep. De tåler ikke mer. Et lands militære skal egentlig gi folket sitt beskyttelse. Den oppgaven utføres ikke. I stedet dreper de sitt eget folk, sier Albalkhe til Ny Tid.

– Jeg er skuffet over verden. Folket mitt drepes og ingenting konkret gjøres, sier hun.

Økt konflikt

Situasjonen i Syria har denne uka tilspisset seg. Samtidig som opposisjonen melder om daglige drap på over hundre sivile, avholdt regimet søndag folkeavstemning om grunnlovsendringer. Avstemningen blir karakterisert som både «meningsløs», «latterlig» og «en farse». Mandag innførte EU en ytterligere innstramming av de økonomiske sanksjonene mot regimet i Syria. Fredag 27. februar møttes over 70 land i støttegruppen «Venner av Syria» i Tunisia.

Danmarks utenriksminister Villy Sovndal fra Sosialistisk Folkeparti talte på vegne av Norden og Baltikum. Det nordisk-baltiske standpunkt er å fordømme voldshandlingene, oppfordre Kina og Russland til enighet, berømme den arabiske liga initiativ og understreke syriske myndigheters plikt til å slippe til humanitær bistand. Neste møtet er planlagt i Tyrkia om tre uker.

Åpner for våpen

På telefon fra Stavanger treffer vi den norsk-syriske Ap-politikeren Mohamad Jaman. Han er kurdisk opposisjonspolitiker i Syria og norsk lokalpolitiker. Omtrent samtidig som neste møte i vennegruppen, lørdag 3. mars, deltar Jaman på Rogaland Arbeiderpartis årsmøte i Stavanger.

– Jeg vil snakke høyt om situasjonen i Syria på årsmøtet, sier Jaman.

Han opplever en norsk regjering, under ledelse av Ap, som han mener ikke gjør nok for det syriske folk.

– Det kan bli 3000 flere drepte før neste vennegruppemøte. Etter møtet i Tunisia opplever jeg at Norge og verdenssamfunnet gjør ingenting. Norge må ikke sitte i ro lenger nå, mener Jaman.

– Men hva mener du bør gjøres?

– Jeg har hele tiden støttet den ikke-voldelige linjen, men etter den siste ukas hendelser og tomme ord fra møtet i Tunisia, er det på tide å gi væpnet støtte til de soldatene som forsvarer sivile i Syria, sier Jaman til Ny Tid.

Jaman mener det ikke er noe enkelt valg, men at tiden allikevel er inne.

– De sivile har ingenting å forsvare seg med. De må bli sterkere for å stå i mot presset fra den syriske hæren. Alle jeg har snakket med, er nå tilhenger av en militær støtte, sier opposisjonspolitikeren fra Stavanger.

Han mener Norge må ta initiativet til sikkerhetskorridorer, opprettelse av frisoner og hjelpe den syriske frie hæren med våpen.

– Det haster. Hver dag blir over 100 mennesker bli drept og mange, mange såret. Mange byer er totalt ødelagt. Det er nok venting, avslutter han.

I fjor var Hanan Albalkhe tilbake i sin fødeby for å gjøre feltarbeid til en masteroppgave i afrikanske og asiatiske studier ved Universitetet i Oslo. Midt i feltarbeidet brøt opprøret ut rundt henne. Hun skrev kronikken «Min syriske reise» i Ny Tid i fjor.

– Jeg hadde regnet med en mye sterkere reaksjon fra møtet i Tunisia. Syrerne trenger ikke bare ord, de trenger også handling. Jeg er skuffet over utfallet av møtet, sier Albalkhe.

Le alternative

Syrias overgangsråd ligner på det man så i Libya, og det er gradvis blitt anerkjent av noe få land. Deriblant det nye Libya, men også USA, Frankrike og Spania har delvis anerkjent rådet. Norge har diplomatiske forbindelser til rådet. Samtidig argumenteres det for at opposisjonen i Syria er for splittet til at den kan få sin fulle og hele støtte.

– Vis meg et land hvor du finner en samlet opposisjon. Overgangsrådet er en samling av opposisjonsgrupperinger. Vi er selvfølgelig uenig om mye, men vi er samtidig enige. Argumentet med en splittet opposisjon holder derfor ikke, sier Albalkhe.

Hun etterlyser nå anerkjennelse fra Norges Jonas Gahr Støre.

– Det er på tide med økt internasjonal anerkjennelse og støtte. Også fra Norge, sier Albalkhe som forteller om at flere kirker i Damaskus nå støtter revolusjonen.

– Norge har ikke så sterke reaksjoner mot regimet. De kan for eksempel trekke tilbake ambassadøren fra Damaskus, foreslår Albalkhe.

– Våpen ingen løsning

Fredsrådet forstår syrisk desperasjon, men mener våpen vil gjøre det verre for de sivile.

Av Torbjørn Tumyr Nilsen torbjorn@nytid.no

Rifiuto. – Norsk-syrere ber nå om militær bistand for å beskytte sitt folk. Hva sier Norges Fredsråd til det, leder Hedda Langemyr?

– Vi kan ikke støtte en ytterligere bevæpning. Prinsippet vårt er at våpen avler våpen og at vold avler vold., svarer Langemyr.

– Men forstår du at syrere nå ønsker våpen mot volden fra Assad-regimet?

– Det er fullt forståelig, men historien viser at bevæpning av de sivile ikke innebærer økt sikkerhet og at færre liv går tapt. Det betyr heller det motsatte. De sivile rammes alltid hardest av en militarisering av konflikter.

– Så hva kan gjøres?

– Vi må ikke gi opp FN-sporet. Det bør prøves enda hardere på å få en FN-resolusjon på plass og det haster.

– Og Norge?

– Norske utenriksmyndigheter må prioritere Syria mye sterkere. Vi må bruke ryktet og identiteten som fredsnasjon til aktivt å gå inn for en løsning. Man hører mye mer om jenters selvforsvarskurs enn om norsk diplomatisk innsats i Syria om dagen.

(Questo è un estratto dal settimanale di Ny Tid del 02.03.2012/XNUMX/XNUMX. Leggi tutto acquistando Ny Tid nelle edicole di tutto il paese, oppure iscrivendoti a Ny Tid – clicca qui. Gli abbonati ricevono i numeri precedenti inviati gratuitamente come PDF.)