Teatro della crudeltà

Quarant'anni di sogni per una vita migliore

Ninosca
Regissør: Peter Torbiörnsson
(Sverige)

LA BATTAGLIA DI NINOSCA / Indipendenza e distacco dalla violenza e dall'oppressiva cultura maschilista in Nicaragua – filmati in quarant'anni.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

I film girati in tanti anni mi lasciano sempre a bocca aperta quando li guardo. La tanto discussa e pluripremiata serie di documentari britannici Up di Michael Apted e Paul Almond ha seguito le vite di quattordici bambini dall'età di sette anni nel 1964 (7Up), con nuovi ingressi ogni sette anni. Seguirono diversi film, l'ultimo chiamato 63 Up (2019). Film drammatico del regista Richard Linklater Fanciullezza (2014) ha mostrato la crescita di un ragazzo negli anni 2002-2013, dove il bambino diventa lentamente ma inesorabilmente un giovane.

Filmens forhold til tid er selvmotsigende. Tiden er flyktig og konsentrert, en opplevelse satt i ramme, men likevel kan sekunder og sekvenser bevares i en helhetlig tagning. Å se at ansikter får rynker og hvordan kropper forandrer seg, forteller noe om regissørens urokkelige engasjement og intensiverer nostalgien. Peter Torbiörnssons film Ninosca er en slik film.

Kampen for å bryte ut

Ninosca vokser opp i en familie av sandinist-revolusjonære i Nicaraguas fjellområder. Filmen følger henne fra barneårene, gjennom oppveksten og i voksenlivet i en periode på hele 40 år. Filmen starter som et fascinerende innblikk i Nicaraguas uforutsigbare politikk på 1980-tallet, men utvikler seg til et intimt portrett av Ninosca og hennes strevsomme liv og ekteskap (som går i oppløsning), og hennes kamp for å brødfø barna mens hun forsøker å bryte ut fra det voldelige forholdet og samfunnets machokultur.

Gjennom Ninoscas historie lærer vi at livet, som alltid, er overraskende robust.

Den høye, rolige regissøren Torbiörnsson er mye foran kameraet og tydelig til stede i viktige hendelser i Ninoscas familie. Etter hvert er han blitt en del av familien og hilses vennlig som «svensken», men inntar vekselvis også en noe mer tilbaketrukket rolle som observatør.

«Jeg har blitt ditt vitne», sier regissøren (som fortellerstemme) til Ninosca i filmen. Om han noen gang har forsøkt å hjelpe henne, får ikke seerne vite. Det som derimot fortelles i filmen, er at de to traff hverandre da han var i Nicaragua som krigsreporter i 1983. Diktatoren Somoza var nettopp styrtet av sandinistene. USA, med sin aggressive antikommunisme, hadde bygget opp en hær av «contras» (kontrarevolusjonære) i regionen. Contras ble betraktet som terrorister av sandinistene.

Minelagt kaffeplantasje

Torbiörnsson var sammen med de kontrarevolusjonære fordi han ønsket – som han uttrykker det – å se krigen fra flere sider. En av mennene han ble kjent med, beskrev stolt hvordan han hadde drept sin sandinist-nabo. Torbiörnsson oppsøkte den drepte mannens familie og traff søsteren hans – Ninosca.

Ninoscas far hadde tidligere dyrket kaffe, men måtte gi opp fordi Contras hadde minelagt kaffeplantasjen og området rundt. Livet som kaffebønder var vanskelig, og foreldrene oppmuntret Ninosca til å ta en lærerutdannelse. Men som 17-åring ble hun forelsket og ville gifte seg. Familien var skeptisk til den utkårede, soldaten Tinosco, men han lovet å ta godt vare på henne. Til tross for manglende jordbrukserfaring bygget det unge paret et hus rett ved dem som drepte Ninoscas bror. Tinosco har problemer med å tilpasse seg den nye tilværelsen og føler seg utilpass og maktesløs sammenlignet med hvordan han hadde det som soldat.

Ninosca Direttore Peter Torbiörnsson Svezia

Drømmer og realiteter

Filmen hopper ti år frem i tid og viser tydelig forskjellen mellom drømmer og realiteter. Det er fortsatt vanskelig å få arbeid, og familien lever fra hånd til munn. «Jeg trodde ekteskapet ville gi meg frihet, men jeg havnet under åket», sier Ninosca.

Hun har hendene fulle med barna og er samtidig fanget i et voldelig forhold. Tinosco har fått ansvaret for familiens jordbruksvirksomhet, men kommer i konflikt med Ninoscas brødre da han forsøker å selge tømmer i det skjulte og ta pengene selv.

Noen år senere har Ninosca motvillig flyttet fra familien og til mannens hjemby, León. Det er enda hardere kår der, og livet er stadig vanskeligere for landets fattige. Hun har en kontorjobb som gjør det mulig å betale barnas skolegang; ektemannens lønn strekker ikke til. Hun bestemmer seg for å forlate familien, hun vil dra til Spania for å finne arbeid.

Slavearbeid i Spania

Fem år senere ser vi henne i Bilbao, der hun blir utnyttet som papirløs arbeider. Arbeidsgiverne har ingen kvaler mot å behandle henne som en slave. Hun arbeider som hjemmehjelp for eldre og alvorlig syke. Hun lever i en syklus av sorg og brå avslutninger på livet. I påvente av sin juridiske status og oppholdstillatelse kan hun ikke reise fra Spania for å se barna sine.

Omsider får hun oppholdstillatelse i Spania, og etter å ha spart opp penger til reisen drar hun hjem til Nicaragua og en følelsesladet familiegjenforening. Hun har vært borte i syv år. Datteren hennes har utdannet seg til farmasøyt mens Ninosca var i Spania.

Ninosca Direttore Peter Torbiörnsson Svezia

Ninosca føler seg truet av eksmannen og er redd at han vil drepe henne fordi hun forlot ham og barna. Det er tårevåte telefonsamtaler mellom henne og eksmannen.

Familiens kaffeplantasje er omsider blitt ryddet for landminer, og hun kan ta opp igjen farens jordbruksdrift. Drømmen om å bygge et nytt hjem i nærheten av barna er innen rekkevidde.

Håpet om et nytt Nicaragua er i ferd med å blekne etter hvert som sandinisten Daniel Ortega har vist samme diktatoriske tilbøyeligheter som sine forgjengere. Men gjennom Ninoscas historie lærer vi at livet, som alltid, er overraskende robust.

Tradotto da Iril Kolle

Carmen Gray
Carmen Gray
Gray è un critico cinematografico regolare in Ny Tid.

Potrebbe piacerti anche