(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
Mi avvicino all'87, e con la mano sul cuore: dopo una vita lunga e ricca, mi ritrovo al culmine: la vecchiaia. cammino più lentamente, sento peggio, sono più debole; Conosco i miei anni e "diverse città del Belgio", ma ho difficoltà a ricordare cosa ho mangiato a pranzo.
Sciocchezze!
Pensa solo a questo: ferie pagate tutto l'anno, posso fare esattamente quello che voglio: attingere ai benefici dello stato sociale che ho pagato, immergermi nella cultura di ogni tipo, godermi la natura, respirare l'aria fresca del mattino. ..
Ma ho lavorato un po' per ottenerlo così. Preparati alla vecchiaia nella tua giovinezza e nell'età adulta, in modo che non diventi il \uXNUMXb\uXNUMXbgiudizio su te stesso.
Ecco sette regole pratiche per le persone anziane come me:
1. Hold kropp, sinn og ånd så aktive som mulig – mosjoner dem alle tre. Jeg anbefaler lavkarbokost, gorgonzola på Mors Flatbrød, antioksidanter av typen Medox, basert på blåbærskinn. Blåbær! Masse.
2. Vær åpen for de positive sider ved aldringen – søk dem, dyrk dem. Bertrand Russell sa i artikkelen «On Being 90»: Ulempene er opplagte. Blant fordelene: Du har et fantastisk overblikk, et langsyn som kan berike deg og andre, din kunnskap og erfaring kan modnes til visdom.
Men er det noen som gidder høre på sjuende far i huset? Det kommer litt an på hva man har å si. Kanskje er det en klok skole i nærheten?
3. For all del, ikke fall! Er du så gammel, er du vel forbi kreft og hjerte-/hjerneslagalderen. Men fallet feller. Se hvor du går, hold øye med ledninger til lamper og støvsuger, vokt deg for badekarets farer. Ha mange og gode håndtak. Blir noe vrient, finnes det en norsk regel: Det er ingen skam å snu. Husk: De er flinke til å fikse brukne bein. Faren er sykesengen.
4. Forenkl dine omgivelser til det du kan mestre. Bydelen/landsbyen, gater/veier du er fortrolig med, nabolaget, hjemmet/huset, rommet. Berik det med bøker, cd-er, dvd-er, film. Jeg har gitt avkall på å fly småfly, stå på vannski, slalåm, langrenn, kjøre motorsykkel, sykle (for bratt). Nå gjenstår å bile og å gå, godt støttet til en rullator. Jeg nyter det, vel vitende at jeg snart kommer til å mestre enda mindre.
Forbered alderdommen i ungdommen og voksendommen, så den ikke blir dommen over deg selv.
5. Samvær. Din livsledsager(ske), familie. Har disse falt fra – søk sammen meddine venner, kolleger, naboer. Andre aldrende. Kirker er flinke til å lage miljøer for eldre i sine praktfulle, ofte tomme bygninger. Ensomhet dreper. Del måltider! Felles glede over gode smaker, lukter og syn dobler gleden. La godbiter og goddrikker pirre din smaks- og luktesans, men skyll dem ikke ned med vann, og for all del ikke med vin. Gi god vin langtidsopp-
hold i munnen. Besnakk det – «Dette var deilig, dere!» Ordlegg gledene. Vær ikke gjerrig med positive ord. Del plager og «vondter», men alltid med søken etter løsninger. Runde bord hjelper.
6. Lev to liv: i nettverket du bygger opp, og på nettet. For en rikdom – å kunne koble seg på og gå dypt inn, verden rundt, og bygge opp nettverk, om så bare med korte sms-er. Bruk den fantastiske Skype, bring andre nær deg og deg nær dem. Hjelp andre verden rundt, bli hjulpet.
7. «Gå av med pensjon» ligger skremmende nær «avgå ved døden». Visse samfunnsplanleggere håper perioden mellom de to blir tre korte år. Det ligger en viss glede i å la alderspensjonen konkurrere med det man har betalt i skatt. Men betal heller tilbake ved å forlenge ditt arbeidsliv. Flere og flere gjør det, på gamle eller nye arbeidsplasser, lønnet fullt eller delvis. Eller gratis finansiert av pensjonene. Descartes sa: «Jeg tenker, altså er jeg»; kineserne sier: «Vi elsker, altså er vi» (yin/yang); våre samfunn sier: «Du jobber, altså er du». Hva med litt av alle tre?
Andre vil glede seg over ditt liv, ikke bare sørge over din bortgang.
Prøv det motsatte av disse syv: Gå av, kutt alle bånd og lag ingen nye, lev bare i én virkelighet, ensom, i en kompleks verden fylt av fysiske og mentale farer, finn intet positivt, vær et passivt objekt ikke et aktivt subjekt, få ingen mosjon for kropp eller sinn, innta dårlig føde. Og din alderdom vil bli et helvete – brutish, nasty and short (Hobbes). Vi eldre vet hva som venter oss. Men du kan nyte denne kostelige gave – livet – til siste dråpe. Og håpe at andre vil glede seg over ditt liv, ikke bare sørge over din bortgang. Og at du vil leve videre i dem.
