(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
THORBJOERN JAGLAND forse pensava che avrebbe ottenuto pace da richieste e critiche quando sarebbe passato dal ruolo di primo ministro a quello di ministro degli Esteri. L'anno 2001 non è di buon auspicio in questo senso. L'appartenenza della Norvegia al Consiglio di sicurezza delle Nazioni Unite deve assumersi parte della colpa per la maggiore attenzione rivolta al ruolo della Norvegia come principale attore politico nel mondo.
In questi giorni, un certo numero di organizzazioni indipendenti per i diritti umani in Norvegia hanno inviato a Jagland una lista di questioni e cose su cui pensano dovrebbe lavorare nel mondo, non da ultimo durante le riunioni della commissione per i diritti umani.
Le ONG sono state anche così gentili da creare un elenco di priorità per il Ministro degli Affari Esteri, in cui questioni come la pena di morte, il lavoro dei migranti, i diritti professionali e la tortura sono in primo piano. In cima alla lista ci sono gli auguri in relazione alla conferenza mondiale contro il razzismo, che si terrà in Sudafrica in autunno.
Le Ong chiedono alle autorità norvegesi all'Onu di “sottolineare l'importanza della Conferenza mondiale contro il razzismo, in un contesto di crescenti tensioni tra i diversi gruppi etnici e di continue discriminazioni diffuse e sistematiche”.
Thorbjørn Jagland sarà probabilmente in grado di soddisfare i requisiti generali della vita organizzativa in Norvegia, purché tenga la lingua in bocca. "Per sottolineare l'importanza di..." è adatto per i discorsi di partito.
Når det gjelder kravene NGOene stiller overfor Irak, er det trolig også noe Thorbjørn Jagland kan stille seg bak. Fokus på Saddam Hussein som diktator og skyld i irakernes lidelser, er god tone i den norske Utenriksdepartementet. Som et tegn på fruktbar nytenkning, ville det kanskje vært en ide å fordele noe av skylden mellom Irak og FNs eget sanksjonsregime. Å forby Irak å importere babymat og skolisser i ti år, er et overgrep mot sivilbefolkning i Irak så godt som et annet.
NGOene beveger seg heldigvis noen ganger forbi floskelstadiet og inn i terreng Jagland kan føle et visst ubehag. For eksempel når det gjelder migrantarbeid. Norge er ikke en del av Konvensjonen for migrantarbeidere og deres familier, som nå nærmer seg 20 ratifikasjoner. Derfor står konvensjonen i fare for å bli et svakt instrument, skriver organisasjonene i brevet til Jagland. Menneskerettighetskommisjonen bør komme på banen, for Norge «valgte å ikke stille som medforslagsstiller ved flere relevante resolusjoner i fjorårets kommisjon, med henvisning til at Norge ikke er part i konvensjonen».
Dette er en standpunkt NGOene kritiserer, av opplagte grunner; land som mottar migrantarbeidere må også engasjere seg for deres rettigheter. Noe annet er hykleri.
Utydelighetsminister Thorbjørn Jagland trenger slike konkrete krav i kortversjon fra Norges organisasjonsliv skal han få til noen forbedring der ute.
Han har tross alt mye å gjøre.
