(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
Il membro del consiglio del movimento europeo, Petter Wold, può dire (Ny Tid 3 giugno) che un no alla costituzione dell'UE non è un no all'adesione della Francia all'UE. No, non necessariamente, ma quando Wold scrive che un no al trattato costituzionale è un sì alla continuazione del Trattato di Nizza, non ha senso come dire che tutti i norvegesi che hanno votato no all'adesione della Norvegia all'UE nel 1994 hanno contemporaneamente detto sì a l'accordo SEE. Presumo che Wold si renda conto che tale "ragionamento" non appare come un pensiero logico e scintillante diretto.
L'esperienza di Wold della realtà si dimostra anche quando scrive che il No all'Ue è contrario alla cooperazione in Europa. Presumo che Wold, che presumibilmente si definisce appartenente alla sinistra nella politica norvegese, non coopererebbe con il Partito conservatore o il Partito progressista, se la cooperazione avesse luogo nelle premesse di questi partiti.
Når Wold videre hevder at Nei til EUs fokus er på egne særinteresser og egen rikdom, så må man undres over hva slags politisk analyse han legger til grunn. De mest ihuga tilhengerne av norsk EU-medlemskap finner vi i Høyre, noe som er logisk nok, som Per Kr. Foss og Jan Petersen sa det i 94: det vil være lettere å drive Høyrepolitikk med Norge som medlem av EU. Men at dette er en union politikk preget av mer solidaritet enn det norsk nei-side står for, det virker ikke overbevisende.
Direkte underlig blir Wold når han hevder at utfordringen nå er å få medlemslandenes høyreregjeringer til å jobbe fram en ny grunnlovstraktat som ivaretar venstresidens visjoner for Europa. Wold innrømmer altså at det er behov for å vri grunnloven mot venstre. Men så fortsetter Wold: “Det er grunn til å frykte at grunnlovsmotstanderne på venstresiden gjennom sin politiske kamp har redet grunnen for ytterligere høyrevridning i europeisk politikk.” Litt av en analyse: når venstresiden stemte imot den forslåtte grunnlov, vil dette føre til ytterligere høyrevridning. Ifølge Wold var altså venstresidens valg: høyrevridning – eller “ytterligere høyrevridning”. Det høres ikke direkte demokratisk ut, men det er kanskje slik eurokratiet fungerer. Det kan være grunn nok til å holde seg utenfor.
Odd E. Rambøl
