(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
Devo ammettere che il titolo sembra un po' gonfio quando lo vedo in bianco e nero. Fortunatamente, l'espressione non è mia, ma qualcosa che ho colto di recente a una festa di famiglia. Un lontano parente aveva avuto un infarto, e il suo cardiologo gli aveva successivamente spiegato la variabilità del ritmo cardiaco, la cosiddetta HRV (variabilità della frequenza cardiaca). Mentre sono progredito così lontano nei miei studi di medicina, le persone ora hanno iniziato a confidarsi con me sui loro problemi privati. Se scrivo su ciò che mi affidano qui in questa colonna, potrebbe avere un certo effetto deterrente.
Polso. Jeg har fått beskjed fra Truls Lie om at jeg skal forsøke å knytte hver spalte til noe aktuelt – dette var bestillingen da jeg i utgangspunktet fikk denne jobben. Jeg må innrømme at dette ikke alltid er så lett i en travel hverdag. Medisinstudiet krever sitt, og i tillegg kommer familie, unger og tilløp til et sosialt liv. Pluss en del sære interesser. Fristelsen til å dra en Tommy Olsson – det vil si å skrive om meg selv eller hva jeg tilfeldigvis er interessert i for øyeblikket – blir dermed påtrengende. Gjennom denne prosessen har jeg også endelig knekt koden tilknyttet Olssons skribentgjerning: Grunnen til at han skriver som han skriver, er rett og slett at research tar tid. Det er imidlertid grenser for hvor langt man kan terge en leser. Som den gode samtidskunstneren Olsson er, forsøker han konsekvent å sprenge denne grensen. I hver tekst.
Helse er jo evig aktuelt. På sett og vis illustrerer min slektnings historie et slags tegn i tiden, kanskje flere. Hjertelegen hadde nemlig forklart ham at hjertet ikke skal slå helt regelmessig, men at det skal utføre en form for dans. De fleste som har lekt seg litt med en pulsklokke har kanskje fått erfare dette, at pulsen ikke står stille, men at den beveger seg. Om man har en hvilepuls på 60, vil ikke tallet på displayet vise 60 jevnt, men snart være nede i 56, snart oppe i 64. Pulsen utfører faktisk en form for bølgebevegelse. I tillegg kan man leke seg med å se hva som skjer når man puster inn og ut, nemlig at pulsen synker og stiger synkront med ut- og innpust. Hvis man er frisk og uredd, vel og merke. Dersom pulsen slår som en metronom, er man høyst sannsynlig død, eller i det minste utstyrt med pacemaker. Hvis man har hatt hjerteinfarkt, er sjansen for et langt og godt videre liv vesentlig høyere hvis hjerterytmens variabilitet er stor, og dette gjør HRV-analysen til en billig og egnet prediktor for hjertesykes framtid.
«Stress». Gjennom forholdsvis komplisert matematikk – vi snakker her avansert trigonometri (bølger, frekvenser, faseforskyvning) – kan man gi denne dansen et numerisk uttrykk gjennom den såkalte Fourieranalysen. Jeg vet dette fordi jeg tilfeldigvis forsker på HRV. Heldigvis har man datamaskiner, eller EDB, som man kalte det på 1980-tallet, slik at dagens HRV-forsker strengt tatt ikke trenger å forstå noe særlig av den avanserte matematikken. Det finnes god programvare som oversetter EKG-signalet, vel å merke hvis dette er lagret i et digitalt medium. Programvareutviklingen kan kanskje forklare hvorfor denne forskningen begynte å skyte fart først etter tusenårsskiftet, til tross for at grunnforskningen ble gjort 30–40 år tidligere.
Av en eller annen grunn blir de fleste overrasket over at stor variasjon i hjerterytmen er et tegn på god helse. Det er også derfor jeg tar sjansen på å skrive om dette. Det finnes jo visse typer variasjoner i hjerterytmen som ikke er av det gode – såkalte hjerterytmeforstyrrelser eller arytmier – men disse stiller i en annen kategori. Psykofysiologiske studier har vist at den sunne hjerterytmevariabiliteten er større hos dem som er flinke til å slappe av, mens den er mindre hos de anspente. Forskningen rundt hjerterytmevariabilitet føyer seg inn i et mønster der medisinen blir mer og mer opptatt av at det livet som leves, påvirker helse og sykdom – også utover mer prosaiske faktorer som røyking, mosjon og et såkalt sunt kosthold. Som regel hiver man på det merkelige ordet «stress» i tillegg, hva nå enn dette betyr. Kanskje vil man i framtiden erstatte dette «stress»-ordet med referanser til hjertets dans. I stedet for å si «jeg har vært så stressa i det siste» kunne man si, med et sukk, «nei, hjertet mitt har danset så altfor lite i den senere tid». Sannsynligvis ville hjerterytmevariabiliteten stige litt bare ved at man byttet ut disse to ordvalgene med hverandre.
Næss er medisinstudent og magister i filosofi.
torekierulfnaess@hotmail.com.
