I media e Corbyn

CAMPAGNA NERA / Qual è stato l’ostacolo più grande che Jeremy Corbyn ha incontrato quando è andato vicino a vincere le elezioni – e quindi a diventare Primo Ministro del Regno Unito? Una campagna diffamatoria e un'etichettatura come “scagnozzo della Russia” o “antisemita”?




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Nel 2017, la BBC e il Guardian non erano particolarmente positivi nei confronti di Jeremy Corbyn nonostante fossero tra i media più “liberali” nel Regno Unito. I giornali conservatori furono, come previsto, peggiori. Chiedo come, secondo le parole di Corbyn, i media hanno funzionato nel processo pre-elettorale:

«Vel, den fiendtligheten jeg ble møtt med i mediene fra det øyeblikket jeg ble valgt til leder for Labour, var helt utrolig. Og så var det omfanget av det, ettersom jeg ble personifisert som ‘ondskapen på to bein’. Familien min ble utsatt. Huset mitt ble beleiret av mediene i fem år. På valgdagen i 2017 hadde en av de mer høyreorienterte avisene hele 14 sider med hets mot meg, side opp og side ned.»

Corbyn anmoder således: «Vi må forsøke å komme oss forbi all denne hetsen i mediene, ved å drive valgkamp, mobilisere folk, bruke sosiale medier og alt mulig annet. Til en viss grad klarte i det, og i 2017 fikk venstresiden i Storbritannia den høyeste oppslutningen i dette århundret, men hetsen var betydelig.

Jeg klaget ofte på BBC for deres åpenbare partiskhet. For eksempel kjørte de en 45 minutter lang debatt på Newsnight, et stort nyhetsprogram, der de hadde et bilde av meg med en gresk sjømannslue på, med Kreml i bakgrunnen – bak diskusjonen om meg, noe som antydet at jeg var en russisk håndlanger (se over).

Men den eneste gangen jeg noensinne har vært i Russland, var faktisk med en menneskerettighetsdelegasjon for å støtte Tsjetsjenias befolkning. Og mye senere, på en ferie i St. Petersburg med mine to sønner. Så det var det vi måtte forholde oss til fra BBC – som ser på seg selv som et forbilde på all journalistisk dyd …»

Hva med Il guardiano, som oppfattes som en respektert sentrum-venstre-avis?

«Beklager, men dette er ikke min opplevelse av The Guardian i det hele tatt. De hadde flere usaklige angrep på meg, uten kildeangivelser, enn nesten noen annen avis. Og alltid med den fineste språkbruk. Men jeg ber ikke om favorisering fra mediene – jeg ber bare om at de skal rapportere det vi faktisk sier, og det vi faktisk prøver å gjøre.»

Fra utsiden av politikken kan man alltid være skeptisk til hva som skjer i de politiske kulissene. I Norge ble eksempelvis statsminister og Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland styrtet av nevnte Stoltenberg (senere NATO-sekretær) og hans krets. Hva med Corbyn, har han mistanker om hva motstanderen hans i Labour, Keith Starmer (som senere tok steget opp til partiledervervet) foretok seg i kulissene?

«I 2017 fikk venstresiden i Storbritannia den høyeste oppslutningen i dette århundret.»

«Jeg er alltid litt skeptisk til å gå inn i konspirasjonsteorier, for det kan føre til alle slags merkelige forestillinger. Men det ser ut til å være en likhet og en kollektivitet i angrepene på meg. Og etter at jeg gikk av som Lavoro-leder i 2020, har den nye partiledelsen behandlet meg ganske dårlig. Jeg vil ikke påberope meg noe personlig, men når man angriper folk som er offentlig valgt, angriper man faktisk demokratiet i partiet og samfunnet. Jeg har blitt valgt inn i det britiske parlamentet ti ganger for Islington North. Jeg er veldig stolt over å representere dette i mitt distrikt i nord. Og det er akkurat det jeg gjør nå, jeg representerer lokalsamfunnet mitt.»

Som politisk aktiv hele livet understreker Corbyn: «Jeg drar ikke min vei. Jeg kommer ikke til å forsvinne.»

Se hovedintervjuet suo.

Abbonamento NOK 195 al trimestre