Ordina qui l'edizione estiva

Il problema Yasukuni

Perché diavolo il primo ministro giapponese Koizumi ha visitato ancora una volta il controverso Tempio Yasukuni questa settimana?

(QUESTO ARTICOLO È MACCHINA TRADOTTO da Google dal norvegese)

Lunedì di questa settimana è successo di nuovo: per la quinta volta da quando è salito al potere nel 2001, il primo ministro Junichiro Koizumi ha visitato il controverso tempio Yasukuni a Tokyo.

E questo nonostante un tribunale di Osaka abbia emesso una sentenza al più tardi un paio di settimane fa secondo cui la visita di Koizumi a Yasukuni viola la separazione costituzionale tra religione e stato.

Come previsto, ha portato a proteste immediate da parte di Cina e Corea del Sud, che hanno caratterizzato con forza la visita a Yasukuni come una "seria provocazione" e "un disastro diplomatico".

Yasukuni è un simbolo dell'aggressivo militarismo giapponese prima e durante la seconda guerra mondiale, credono i paesi vicini, e sottolinea che il tempio onora la memoria di 2,5 milioni di soldati giapponesi morti in guerra, di cui 14 condannati per crimini di guerra nel 1948.

Gli stessi giapponesi chiamano questa infiammata questione il "problema Yasukuni". E ha le sue origini da quando l'imperatore era figlio della dea del sole e lo shintoismo era la religione di stato del paese.

Yasukuni è il tempio dove le "anime eroiche" – tutti coloro che nel complesso militare hanno perso la vita nelle guerre del Giappone moderno – sono ricordate e onorate.

Nel periodo dalla guerra sino-giapponese alla seconda guerra mondiale, la cosa più nobile che un soldato potesse immaginare era morire in battaglia per il suo imperatore, essere divinizzato a Yasukuni e ricevere la visita dell'imperatore.

Tuttavia, una costituzione imposta dagli Stati Uniti ha imposto una separazione tra religione e stato dopo la guerra. Di conseguenza, Yasukuni ha perso il suo status di stato. Da allora, potenti forze hanno cercato di riportare il tempio sotto la protezione dello stato.

La forte opposizione tra i giapponesi negli anni '1970 ha silurato gli sforzi per far sì che ciò accadesse attraverso modifiche legislative. Invece, la leadership politica si è concentrata sul riportare Yasukuni al caldo attraverso visite ufficiali al tempio.

Først i 1985 tok Yasuhiro Nakasone sjansen og ble den første statsministeren etter krigen som foretok et offisielt besøk til tempelet. Det utløste høylydte protester, spesielt fra Kina. I Japan resulterte det i domsavsigelser på 1990-tallet som slo fast at Nakasones besøk var i strid med grunnloven. Høyesterett slo sågar fast i 1997 at Yasukuni i henhold til grunnloven er en religiøs enhet, og tilbakeviste dermed den gamle forestillingen om at “shintoisme ikke er en religion”.

Men selv om saken tilsynelatende var løst juridisk, fortsatte presset til fordel for

offisielle besøk til Yasukuni.

I 2000 foretok den frittalende guvernøren i Tokyo, Shintaro Ishihara, sitt første offisielle besøk til tempelet. Ishihara, som fremdeles er guvernør i Tokyo, har blant annet provosert kineserne ved å trekke i tvil om den japanske massakren i Nanking under andre verdenskrig i det hele tatt fant sted.

En annen pådriver for offisielle besøk til tempelet var organisasjonen til de etterlatte av soldatene som minnes i Yasukuni. Deres slagord under et møte i 2000, “Vi kan ikke vente lenger – la dette bli året som statsministeren foretar et offisielt besøk til Yasukuni”, skulle vise seg å bli en realitet året etter, da Koizumi ble landets statsminister.

Selv sier Koizumi at hans besøk til Yasukini-tempelet ikke betyr at han støtter Japans aggresjon under andre verdenskrig, men at han ønsker å hedre millioner av japanere som mistet livet under krigen og be for fred.

Statsministerens besøk handler dog egentlig om de endringene som han og hans parti står i bresjen for. På det symbolske planet sørget de for at landets nasjonalsang og flagg, mektige symboler på krigstidens Japan, igjen fikk offisiell status i 1999.

Konkret har Koizumi gjennom lovendringer gjort det mulig for japanske styrker å delta i noe så uhørt som militære operasjoner internasjonalt, selv i Irak.

For mange japanere dreier dette seg om å bli behandlet rettferdig. For hvor mange ganger skal de være nødt til å be sine naboland om unnskyldning for noe deres militaristiske forfedre gjorde? Og hvor lenge skal de tvinges til å godta en grunnlov som setter krav til dem som ikke andre land er nødt til å følge?

Potrebbe piacerti anche