(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
[cronaca] L'innovazione e la produzione del futuro ruotano attorno alla partecipazione alla conoscenza e alla creazione di valore delle masse, ma la mancanza di competenza digitale da parte dei datori di lavoro individuali e arretrati può contribuire al fatto che i lavoratori norvegesi non sfruttino appieno il nuovo Internet.
Diversi luoghi di lavoro hanno ora chiuso l'accesso online a Facebook, mentre altri minacciano di licenziare i dipendenti che utilizzano Facebook. Ma usare Facebook al lavoro equivale a perdere tempo di lavoro? Il problema era in prima pagina su Ny Tid il 1 giugno. La mia affermazione, tuttavia, è che non si tratta solo di Facebook, ma di Internet come fenomeno, della competenza digitale degli utenti e dei datori di lavoro arretrati che non sono in grado di vedere il potenziale di Internet.
Sempre più persone lavorano in occupazioni complesse e orientate alla conoscenza, spesso basate su progetti che coinvolgono diversi partner. In un simile contesto lavorativo, i requisiti per la comunicazione e la condivisione dei contenuti sono spesso prerequisiti importanti per il successo. Padroneggiare e utilizzare Internet è anche una risorsa centrale per la partecipazione individuale e la creazione di valore della società, la crescita economica e lo sviluppo.
Gli ultimi sviluppi sul web.
Facebook er i dag Norges tredjestørste nettsted og representerer den nyeste utviklingen av internett, også kalt web 2.0. Med web 2.0 menes deltagelse i sosiale nettverk, samarbeid og brukergenerert innholdsproduksjon og innholdsdeling over nettet. Facebook er en av mange nettverk hvor ulike kommunikasjons- og informasjonsmåter smelter sammen i en og samme nettjeneste. Facebook muliggjør en effektiv utvikling av unike sosiale nettverk.
Samtidig inngår ulike publiseringsverktøy, e-post, chat, billedkartotek, blogg, kalender et cetera i en og samme løsning. Dette gir dermed muligheter for effektiv og kostnadseffektiv kommunikasjon, informasjons- og innholdsdeling mellom mennesker, også i jobbsammenheng. Facebook fungerer for mange som et supplement til e-posten, men er et rikere medium fordi mulighetene er flere.
For ungdom er e-posten snart overflødig, det er kommunikasjon og innholdsdeling i nettsamfunn og på MSN som gjelder. Mulighetene er flere og kommunikasjonen går raskere enn ved e-post. Den utvikingen har også nådd deler av arbeidslivet.
Ved siden av Facebook kryr det av andre og norske nettsamfunn som Nettby, Biip, HamarUngdom og Underskog som ikke har fått den samme medieoppmerksomheten. Underskog er et typisk eksempel på et nettsamfunn som kan fungere heldig også i jobbsammenheng. Ikke bare kan man bygge nettverk der både lokalt og globalt, man kan også markedsføre viktige seminarer, rapporter, hendelser og kunstproduksjon. I tillegg kan man på kort tid få svar på spørsmål man måtte lure på fra andre kompetente mennesker i nettverket. Som deltager i nettverkene får du tilgang på sosial kapital. Når nettverkene blir store nok, vil en møte på grupper med unike kunnskaper og kompetanse som du trenger der og da. Nettverkene fungerer som kollektiv intelligens eller massenes kunnskap. For eksempel kan du på Underskog legge ut problemstillinger og påstander i blogger. På kort til vil flere kompetente mennesker besvare disse med relevante innlegg og henvisninger til artikler og annet innhold på nettet.
Nettleksikonet Wikipedia er et uttrykk for hvor vellykket web. 2.0 kan være i å samle et globalt nettverk av ressurspersoner til kontinuerlig å oppdatere og å utvide en enorm kunnskapsbase. Wikipedia er et bevis på massenes kunnskapspotensial.
I boken Wikinomics – How Mass Collaboration Changes Everything, påpeker Don Tapscott og Anthony D. Williams nettopp at det nye internettet vil føre til en massesamarbeidsform, som vil endre hvordan tjenester og produkter oppfinnes, produseres og distribueres. Facebook og andre nettsamfunn kan med andre ord fungere som et verktøy for informasjon, læring, produksjon og sosial samhandling med andre kolleger, hvis de brukes riktig. Selvfølgelig er ikke en slik arbeidsform relevant for alle, slik også Trygve Aas Olsen fra Journalisten påpekte i Ny Tid 1. juni, men for et økende antall komplekse og kunnskapsrelaterte yrker vil dette være helt sentralt.
Digital kompetanse.
Internett er en døgnåpen verden med digitale fristelser som inkluderer langt mer en bare Facebook. Med web 2.0 handler internett også om interaksjon og innholdsproduksjon for hvermansen, noe som ytterligere understreker behovet for digital kompetanse i form av kritisk og kreativ bruk hos den enkelte. Web 2.0 og bredbåndsutviklingen visker ut tradisjonelle skiller mellom produsent og konsument, tilskuer og deltager. Selvregulering og kreativitet i internettbruken er derfor blitt et sentralt moment i den digitale kompetansen, også kalt den fjerdebasisferdighet ved siden av det å lese, regne og skrive. For i følge filosofen Harry G. Frankfurt i boken On Bullshit er vår kapasitet for både å produsere egen bullshit og motta andres større enn noen gang. Brukerne selv må derfor være i stand å skille det vesentlige fra de uvesentlige, det sanne fra det usanne. Egen evaluering, holdninger og kvalitetssikring av egen og andres medieproduksjon er derfor nyttige stikkord, i tillegg til å utnytte kommunikasjonen i nettverkene på en slik måte at den ikke går utover jobben, men bidrar inn i jobben.
I dag ser vi hvordan e-posten raskt fylles opp med såkalt spam og at kolleger og andre ukritisk sender e-poster som kopi til andre. Unødvendig mange timer på nettavisenes sportssider eller foran kabalen er vel heller ikke et ukjent arbeidsgiverproblem.
Misbruk av de digitale arbeidsverktøyene er derfor ikke et Facebook-problem, men et digital-kompetanseproblem og/eller et arbeidsgiverproblem. Mange arbeidsgivere er for bakstreverske til å se den faktiske nytten og det potensial som ligger ved effektiv bruk av nettsamfunn.
Det trengs et kollektivt løft der arbeidsgivere og regjering igangsetter konkrete tiltak for å heve den digitale kompetansen for å stimulere arbeidstakere til å utnytte mulighetene som ligger i web 2.0 og nettsamfunnenes natur. Bare slik kan arbeidsgiver og samfunnet bære fruktene av det nye internettet og de enorme IKT-investeringene som nå gjøres både innenfor offentlig og privat sektor.
