Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Le paludi sono salvate

Le paludi nel sud dell'Iraq sono state salvate dopo essere state sulla via del totale prosciugamento e distruzione sotto Saddam Hussein.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

C'è molta strada tra le buone notizie dall'Iraq che il ministro della Difesa Usa, Donald Rumsfeld, ha chiesto qualche tempo fa. Il programma ambientale delle Nazioni Unite è probabilmente l'ultima persona da cui ti aspetteresti di ottenere qualcosa del genere. Sappiamo che gli ambientalisti non hanno una buona stella tra i neoconservatori al potere a Washington, e l'ONU si è resa "irrilevante", secondo il presidente degli Stati Uniti George W. Bush, quando non ha sostenuto l'invasione statunitense dell'Iraq. Ma è qui che arriva la buona notizia dell'invasione.

L'area paludosa irachena nel sud è stata gravemente colpita dagli anni '1970, quando le dighe e la costruzione di canali hanno iniziato a interessare le aree. Dopo la prima guerra del Golfo, dopo che Saddam Hussein attaccò e occupò il Kuwait, vi fu una rivolta nel sud dell'Iraq a seguito degli appelli a opporsi al despota da parte del governo americano.

presidenten. Saddam slo ned opprøret raskt, men i etterkant, som hevn,

begynte han en omfattende drenering, oppdemming og omdirigeringsprogram som nesten lyktes med å tørrlegge og ødelegge hele sumpområdet. Det som var et unikt våtmarks økosystem var i ferd med å forvandles til ørken, og av en befolkning på 450.000 var det bare 40.000 igjen. Dette området, hvor elvene Eufrat og Tigris møtes, er sett på av mange som den opprinnelige “edens have” som beskrevet i bibelen, og kalles ofte sivilisasjonens vugge.

FNs miljøprogram, UNEP, slo alarm i 2002 om at disse sumpene, og kulturen i området, var i ferd med å forsvinne. Sumpområdene hadde da skrumpet inn til bare 760 kvadratkilometer. UNEP greide, gjennom omfattende omdirigering og oversvømmelser, å gjenopprette sumpområdene til 40 prosent av sin opprinnelige størrelse før 1970. UNEP sier i sin siste rapport, fra IMOS-(Iraqi Marshlands Observation System) prosjektet som er støttet av Japan, at satellittbilder viser

en fenomenal gjenvinningsrate, med en vekst til nesten 3.500 kvadratkilometer.

Imidlertid varsler UNEP og miljøeksperter at våtmarken vil trenge oppfølging og nøye oppsyn i “flere år” for å komme seg, men forskere er i hvert fall veldig sikre på at man er på rett vei. Selv om vann og vegetasjon ser ut til å komme tilbake, så trenger man feltanalyser av vannkvalitet og jordsmonn over tid for å kunne si noe om man har lykkes.

“Den nær totale ødeleggelsen av den irakiske våtmarken under regimet til Saddam Hussein var en stor økologisk og menneskelig katastrofe, som tok fra ‘sumparaberne’ en århundrer gammel kultur og livsstil som for eksempel fisk og annen mat, samt den viktigste av alle naturlige ressurser, nemlig drikkevann,” sier UNEP-direktør Klaus Toepfer. “Den raske gjenopprettingen og gjenopplivningen av sumpområdene er et positivt signal, ikke bare for miljøet og de lokale samfunnene som lever der, men som et bidrag til videre fred og sikkerhet for det irakiske folk og regionen som helhet.”

I tillegg til å redde og gjenopplive sumpområdene har IMOS-prosjektet tilegnet seg mye nyttig kunnskap som kan anvendes i andre sumpområder som er i fare. Dessuten har man aktivt brukt internett, og man kan til enhver tid gå inn på IMOS sine hjemmesider (http://gridca.grid.unep.ch/xoops/html/) for å få med seg de siste

nyhetene fra prosjektet.

Ikke ille for en irrelevant organisasjon!

Potrebbe piacerti anche