Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

L'anello si fermò





(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

La storia raramente si ripete. Ma a volte sembra che la storia stia per finire. Una forza, un movimento, si rivela per trovare un nuovo letto di riposo. Dove c'era conflitto, si apre uno spazio di cooperazione. L'anello può essere chiuso.

Foran årets stortingsvalg, om halvannen uke, er det også som en ring kan sluttes i historisk forstand. Ikke bare fordi SV etter 44 år som opposisjonsparti står på terskelen til å bli et parti i posisjon. De historiske paradoksene står i kø dersom SV skulle vinne regjeringsmakten i samarbeid med Arbeiderpartiet.

Det ene ligger i at det Arbeiderpartiet som kastet ut den gryende SF-bevegelsen for 45 år siden, nå for første gang er rede til å dele makten med andre – og da spesielt med det så utskjelte radikale utbryterpartiet. Skribenten Helge Krog tok for seg Arbeiderpartiets langvarige utstøtelsespolitikk i sin Dagblad-epistel “Vond samvittighet”, som vi kan finne i samlingen Pasquino (1963):

“I Arbeiderpartiets politikk løper en klar og sørgelig ubrutt linje fra eksklusjonen av Mot Dag i 1925 til eksklusjonen av Orientering i 1960. 35 år med en uavlatelig styrket tilslutning til en uavlatelig svekket ideologi.”

Men eksklusjonenes tid synes tydelig å være forbi, i det minste midlertidig. Det er lenge siden Finn Gustavsens opposisjonelle felling av Gerhardsen-regjeringen etter Kings Bay-ulykken i 1963.

Dagens rødgrønne samarbeid vitner om inkludering som kontrast til ekskludering. Gjennom høstens valgkamp synes samarbeidsånden å ha blitt ytterligere styrket, motsetninger og gnisninger til tross.

Et annet paradoks ligger i at et parti som med fornuftens kraft konkluderer med at monarkiet er en passé styreform, nå er i innspurten av en langvarig kamp for å få innpass nettopp ved Kongens bord.

Et tredje paradoks ligger i at SV som ingen andre partier er grunnlagt på et maktkritisk utgangspunkt. Dersom høstens meningsmålinger holder seg drøye ti dager til, kan partiet for første gang selv få smake på de maktens frukter partiet har kritisert andre for å fråtse for grådig i.

Dette blir en helt ny situasjon, med radikalt nye utfordringer og dilemmaer. Det eneste vi vet, er at historien ikke vil gjenta seg. Det vil snarere være mulig å kunne skrive historie.

DH

Potrebbe piacerti anche