Teatro della crudeltà

"Marketing che altera la personalità"

CAPITALISMO DOPAMINO / La "libertà" che tutti apprezzano così tanto è davvero illusoria? Oggi si ottengono sempre più informazioni sui nostri corpi, emozioni, abitudini e cervelli.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Coautore Michael S. Malone / MENLO PARK

Qui nella Silicon Valley, è un segreto di Pulcinella che innumerevoli aziende e startup stanno lavorando per trasformare gli esseri umani in robot che possono controllare. L'industria si concentra meno su tecnologia di quello che può essere chiamato "marketing che interrompe la personalità".

Le tecnologie sono create e sviluppate in riconoscimento del fatto che ogni piacere appare più o meno lo stesso al cervello, sia che provenga da una vincita al tavolo del blackjack, da una fila di cocaina o da "mi piace" sui social media.

Ecco perché le potenti aziende (e, in alcuni casi, i governi) che controllano Internet negli ultimi decenni sono passate dalla creazione accidentale o inconsapevole di "robot" umani ad ora che lo fanno apposta. Contrariamente ai soliti avvertimenti sull'intelligenza artificiale e l'automazione, la più grande minaccia per l'umanità a lungo termine non verrà dalle nostre macchine, ma dalle persone che le progettano.

Sempre online

Coloro che hanno plasmato l'attuale era tecnologica hanno violato la fiducia del pubblico scegliendo modelli di business che sono palesemente amorali o addirittura immorali. Seguendo le orme delle compagnie del tabacco e dell'industria dei casinò, creano e favoriscono deliberatamente comportamenti di dipendenza in nome del profitto. Nell'anno 2000, usava l'americano comune 9,4 ore settimanali online; nå indikerer noen beregninger dette tallet til 30 timer. Og med tilveksten av virtuell virkelighet i forbrukersystemer og tingenes internett (IoT) er det enkelt å se for seg at vi snart vil bruke 75% av våre våkne timer i virtuelle rom designet for å manipulere adferden vår.

I år 2000 brukte den gjengse amerikaner 9,4 timer ukentlig på nett; nå indikerer noen
beregninger dette tallet  til 30 timer.

«Programmerte» mennesker er sikkert og visst ikke noe nytt. Opp gjennom historien har hærskarer av soldater marsjert villige til sin død, religiøse tilhengere har akseptert trosartikler uten spørsmål, og forbrukere har kjøpt varer og tjenester som de vet de ikke trenger.

I 1930-årene ryddet den kontroversielle Harvard-psykologen B. F. Skinner vei for atferdsanalyse som fagfelt. Skinner mente at «friheten» alle verdsetter så høyt faktisk er illusorisk. Alle kontrolleres egentlig av subtile og komplekse belønninger og straffer. Dette førte til at han konkluderte med at en «adferdsteknologi» kunne brukes til å forbedre menneskeheten. Gjennom en serie av signaler, aktiviteter og belønning utviklet han en prosess for «operant betinging» utifra forsøkspersoners adferd – som kasinoer har profittert fra siden.

Det som er annerledes nå er hvor effektive, gjennomgripende og omfattende teknologiene for manipulasjon av mennesker har blitt. Institusjonelle «kontrollere» (for å bruke et begrep fra industrien) har dramatisk forbedret sine kontrollprosesser, perfeksjonert sine feedback-kretser og spisset sine «sansemekanismer» – alt for å innhente mer informasjon om våre kropper, følelser, vaner og hjerner.

credito fotografico: pixabay

Avhengighetsskapende produkter og tjenester

Til dels er den teknologidrevne transformasjonen av mennesker til roboter et trekk ved vår moderne tidsalder. Det har alt skjedd veldig fort i løpet av det siste århundret. Det startet med Frederick Winslow Taylors bruk av en stoppeklokke for å ta tiden på samlebåndsarbeidere, og har utviklet seg med halsbrekkende fart de siste 40 årene. Nå, med spredningen av IoT vil myndigheter og selskaper kunne anvende et stadig større sett med informasjon og verktøy. Mesteparten av disse vil bli usynlig plantet i verden rundt oss for å kontrollere individuell og kollektiv adferd. På grunn av raske fremskritt i ansiktsgjenkjenning vil våre følelsesliv bli mer og mer som en åpen bok, og utsatt for nye, subtile former for påvirkning.

De begunstiger bevisst avhengighetsskapende adferd i profittens navn.

Videre har basiskostnadene for å gjøre folk til roboter falt drastisk. Heller enn å lure folk inn i kasinoer eller få dem til å røyke sigaretter trenger de ledende techplattformene – som allerede har tilgang til nærmest alle som eier en smarttelefon – bare å benytte nødvendig adferdsforskning i utforming av sine avhengighetsskapende produkter og tjenester.

Er vi fortsatt frie?

Det trenger ikke å være slik. Men først må beslutningstakere, forretningsledere og alminnelige borgere anerkjenne størrelsen av problemet. Adferdsmanipuleringens motor går på personlig informasjon, og mye av det gir vi fra oss frivillig. Spør deg selv hvor ofte du takker nei til «gratisvare» som Gmail eller Facebook, hvor hver av dem kan legge dine netthandlinger og -hemmeligheter rett i hendene på fjerntliggende selskaper. Visste du at ditt kjøp av en sjokoladeplate på butikken, samt bli katalogisert i hundrevis av servere verden over?

foto: pixabay

For nå er vi fortsatt frie. Det er vår rett til å velge om vi vil bli manipulert, samt kreve mer informasjon om hva denne prosessen innebærer. Borgere burde ha full tilgang til og eierskap over de innhentede dataene om deres personlige informasjon. Å gjenopprette eierskap og kontroll kan innebære å tillate selskaper lagring av kredittkortinformasjon for et par år, og samtidig begrense deres mulighet til å få tilgang til en brukers nettleserhistorikk til ikke mer enn noen få dager. Men kontrollørene burde også være forpliktet til å fremlegge sine adferdsmanipulerende teknikker. En annen ting er at enhver «opt-out» burde vært slått på som standard brukerinnstilling fremfor å måtte letes frem. Alt dette kommer til å kreve regulering fra myndighetene, og strenge straffer for enhver organisasjon som tråkker over grensen.

Den virkelige verden

Et enda mer radikalt forslag vil la brukere ikke bare velge hvordan og når deres data deles, men også tjene penger på det. Hvis et nettbasert spillselskap vil manipulerer deg til å skaffe dem adferdsdata åtte timer daglig, burde de kanskje betale for den tjenesten. Men vi må også utøve selvdisiplin. Vi er oversvømt av fantastiske nye tjenester og sosiale nettverk som kan forbedre livene våre i den virkelige verden, heller enn å trekke oss dypere ned i virtuelle hull. Vårt mål burde være å skape et forretningsmiljø hvor dette er modellene som vinner frem.

Ved å kreve eierskap til dataene våre og sette en prislapp på adferdsmanipulasjon kan vi endre de fundamentale betingelsene som har gitt opphav til en giftig industri. Hvis vi kan etablere brukerkontroll og gjennomsiktighet, vil positive endringer følge: lover som påbyr datasikkerhet; bransjeomfattende etiske regelverk; og en generasjon av techentreprenører som heller skaper verdi for samfunnet.

Fra MODERN TIMESs partner Project Syndicate.

Potrebbe piacerti anche