Resistenza palestinese sul poster

Hanan Ashrawi. FOTO: FOTO AFP/ABBAS MOMANI
Cosa comporta effettivamente la lotta dei palestinesi contro l'occupazione israeliana? Questa è una domanda coerente quando il Comitato misto per la Palestina organizza la conferenza di quest'anno il 16 ottobre.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

"C'è una grande differenza tra la resistenza durante la prima intifada e la resistenza che vediamo oggi", dice Hanan Ashrawi a Ny Tid. “La prima intifada è stata una lotta non violenta contro una presenza militare israeliana che ha influenzato ogni aspetto della nostra vita. Da allora, Israele ha cambiato la sua occupazione. Non controllano direttamente le nostre vite, ma fanno comunque tutto ciò che è in loro potere per mantenere il controllo su di noi. Gaza è sotto un brutale assedio, mentre la Cisgiordania è completamente divisa. Ora stanno anche lavorando per cambiare completamente i dati demografici di Gerusalemme”, afferma Ashrawi.

Den palestinske diplomaten, akademikeren og politikeren ble internasjonalt kjent da hun var talsperson for og fremtredende medlem av den palestinske delegasjonen til fredsforhandlingene i Madrid i 1991–1993, etter å ha vært en ledende figur under den første intifadaen. I 1996 ble hun utpekt til å være minister for forskning og høyere utdanning, en tittel hun senere sa fra seg i protest mot politisk korrupsjon. Hun er nå medlem i Palestinian Legislative Council (PLC) og styreleder i The Palestinian Initiative for the Promotion of Global Dialogue and Democracy (MIFTAH), og kommer til Oslo for å delta på årets konferanse.

Hanan Ashrawi kommer til Oslo i forbindelse med årets palestinakonferanse. Her ser du henne sammen med PLO-leder Yasser Arafat, daværende FN generalsekretær Boutros- Ghali og nåværende president i Palestina Mahmod Abbas, en dag etter signeringen av Oslo-avtalen i 1993. FOTO: AFP
Hanan Ashrawi kommer til Oslo i forbindelse med årets palestinakonferanse. Her ser du henne sammen med PLO-leder Yasser Arafat, daværende FN generalsekretær Boutros- Ghali og nåværende president i Palestina Mahmod Abbas, en dag etter signeringen av Oslo-avtalen i 1993. FOTO: AFP

Intifada eller ikke? Den eskalerende volden i Israel og Palestina har siden høsten 2015 tatt mange menneskeliv, og ført til at det israelske militæret nå kan gjennomføre henrettelser av palestinere på åpen gate. Flere steder blir hendelsene omtalt som «knivintifadaen» eller «Jerusalem-intifadaen». Selv er Ashrawi usikker på om dette kan betraktes som en tredje intifada. «Dette er ikke en massemønstring på samme måte som den man så under den første intifadaen. Handlingene utføres stort sett av ungdom, som regel alene, ved kontrollposter og grenseoverganger. Vi har absolutt sett organiserte protester denne gangen også, der palestinere blir skutt og drept av israelske styrker. Men opprørets art gjør at jeg likevel ikke vil kalle det en intifada. For meg er en intifada først og fremst ikkevoldelig motstand,» sier Ashrawi.

Israels samarbeid med Facebook. I sommer skrev Ny Tid om palestinske Majd Atwan (22), som er én av flere som har blitt fengslet av israelske styrker etter å ha ytret seg på Facebook. Ifølge nettavisen Middle East Monitor kunngjorde Israels justisminister Ayelet Shaked og landets sikkerhetsminister Gilad Erdan nylig at Israel samarbeider med Faceook for å forebygge og fjerne provokasjoner de mener kan true Israels sikkerhet. Få dager senere meldte avisa Al Jazeera at redaktører i palestinske, ledende nettaviser hadde mistet tilgangen til Facebook-kontoene sine. Ashrawi forteller at hun er usikker på om avtalen har trådt i kraft, men er forbauset over at Israel i det hele tatt vurderer å be SoMe-giganten om å bistå dem i det hun mener er sensur:

«Nettet gir tilgang til resten av verden, og folk får en sjanse til å engasjere seg i motstanskamp på en meningsfull og god måte.»

«Israel presenterer seg selv som det eneste demokratiet i Midtøsten, samtidig som de overvåker folk og hva de skriver på sosiale medier. Hvis det stemmer at Israel har forsøkt å få Facebook med på å legge ned kontoene til palestinere og andre som viser motstand mot okkupasjonen, syns jeg det er helt hårreisende,» sier hun. «Sosiale medier har blitt utrolig viktig. Internasjonale medier spiller ikke en nøytral rolle– ofte har Israel en svært sterk innflytelse over den. Nå kan alle være fortellende vitner og dele historer om det som skjer bakkeplan i Palestina. Nettet gir tilgang til resten av verden, og folk får en sjanse til å engasjere seg i motstanskamp på en meningsfull og god måte,» sier Ashrawi.

screenshot-2016-10-12-at-18-02-52Tror på boikott. Den globale bevegelsen for boikott, desinvesteringer og sanksjoner (BDS) mot Israel ble initiert av det palestinske sivilsamfunnet i 2005. Bevegelsen er koordinert av palestinske BDS’ nasjonalkomité (BNC), som ble etablert i 2007. BDS er en strategi som gjør det mulig for borgerne å bidra i den palestinske kampen for rettferdighet – en kamp som fortsetter inntil Israel respekterer folkeretten og palestineres rettigheter. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ved flere anledninger uttrykt misnøye over BDS-bevegelsen, og omtalte den senest denne måneden som «klassisk antisemittisme i ny drakt».

Ashrawi mener på sin side at BDS-bevegelsen kan være en effektiv måte å tvinge Israel til å følge internasjonale lover og regler på: «Israel må holdes ansvarlige for menneskerettighetsbruddene de begår. Internasjonale lover og regler må følges også av dem. Gjør de ikke det, kommer vi aldri til å oppnå fred,» avslutter Ashrawi.

Abbonamento NOK 195 al trimestre