(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
Quando la polizia arresta un libro, magari per farlo condannare all'ergastolo, le proteste vengono spontanee e forti, ed è una questione di sana opinione pubblica. Forse pochissimi hanno letto il libro, ma il prodotto in questione non è il problema principale nemmeno per la maggior parte dei protestanti. Sta nella lotta per un principio prezioso; la libertà di parola in Norvegia e il diritto delle persone di decidere autonomamente cosa leggere.
Ma poiché gli interventi sono ora rivolti esclusivamente ai libri "sporchi", c'è il rischio evidente che il movimento di protesta venga gravato da un mix confuso di principi e pornografia.
Nessun libro diventa prezioso semplicemente perché viene bruciato o confiscato. Ma grazie all'ufficio del pubblico ministero, la pornografia ottiene una sorta di corona di martirio, almeno una buona volontà indulgente e accettante, perché ha avuto la fortuna di svolgere il ruolo di rappresentante della libertà di espressione nell'acuta controversia.
Quindi potrebbe essere il momento di evidenziare la vista che pornografia è un costo per avere piena libertà di espressione in un Paese, qualcosa che forse tollereremo per non mettere in gioco valori reali nella prossima tornata.
La pornografia è un costo per avere piena libertà di espressione in un Paese, che forse tollereremo per non mettere in gioco valori reali alla prossima tornata.
In questo contesto culturale più ampio, diventa più necessario di prima:
non da ultimo nei nostri circoli radicali – per creare maggiore chiarezza su cosa sia la pornografia, e soprattutto per spingere i confini tra la pornografia e altra letteratura che tratta la sessualità in modo aperto e audace.
For overhodet å begripe noe av denne selsomme oppvisningen i frisinn, må en huske at seksuell opplysning og et sunnere, mer harmonisk seksualliv gjennom mange årtier har utgjort en viktig del av et radikalt kultursyn i de nordiske landene. Utvilsomt er det denne tradisjonen de mener å knytte seg til, disse pornografi ens intellektuelle korsfarere, og for så vidt kan motivene være gode nok.
Når deres holdning ofte får et tragikomisk skjær, er det først og fremst fordi de ufrivillig avslører hvor overfladisk mange har oppfattet den seksuelle frigjøringen, og hvor skralt det er bevendt med evnen til å vurdere denne frigjøring i en sosial. kulturell og menneskelig sammenheng. De synes ute av stand til å se at pornografien aldri og heller ikke i dag har rommet noe virkelig opprør mot borgerlig moral, men tvert om gjenspeiler virkningene av den tusen år gamle fornektelse av seksuallivet, ufriheten og angsten.
I sin nokså barnaktige henrykkelse over de «stygge» ordene på trykk og pubertetsfantasier omkring en kolossal, mannlig potens i senga, oppdager de ikke at de medvirker til å demonstrere nevroser og fattigdom i et seksualliv som har vært løsrevet fra sin menneskelige sammenheng ved det knusende DU SKAL IKKE.
De forveksler en moralsk forvirring og oppløsning i det borgerlige samfunnet med frigjøring, og deres eget angivelige frisinn tjener til overmål som kamuflasje for en særlig kynisk og ondartet forakter og bekjemper. Vanskeligst er det å begripe at den slags «radikalere» ikke bare greier å akseptere, men selv gir sine bidrag til et par av de mest forstemmende trekk ved pornografien til alle tider: dens innslag av sadisme, og den gjennomgående nedvurdering av kvinnene til bruksgjenstander.
Av Sigurd Evensmo,
Orientering n. 37 1966
[Innlegget er forkortet, red.anm.]
LEGGI ANCHE: Jens Bjørneboe: Fra domfeltes synspunkt
