Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Storia norvegese delle idee in inglese

L'inglese minaccia la lingua norvegese e il mondo accademico norvegese?




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

[nuovo diario] Sì, la risposta tradizionale è stata da parte di chiassosi intellettuali norvegesi. Questo autunno, ad esempio, i professori Erik Bjerck Hagen e Anders Johansen (a cura di) hanno pubblicato Cosa faremo con la scienza? 13 post dalla disputa sui bordi di conteggio. Si comincia con l'appello dell'anno scorso di 223 professori, che protestano contro i nuovi sistemi di ricompensa nelle università: "Le materie sociali e culturali hanno bisogno di accordi che non discriminino la lingua norvegese della conoscenza..."

Nel suo contributo, Birgit Brock-Utne, professoressa di scienze dell'educazione comparata, critica il Language Council per aver combattuto troppo poco per la lingua norvegese: "C'è motivo di affermare che la lingua norvegese è minacciata e che molti ambienti universitari e universitari contribuiscono a questo. Il Language Council permette loro di andare avanti".

Ma ora c'è stata una nuova collaborazione nordica che in pratica sfida l'idea della lingua inglese come minaccia. La neonata Associazione nordica per la storia delle idee ha avviato un nuovo giornale: Ideas in History. E come suggerisce il titolo, qui tutti i testi sono in inglese.

I praksis fungerer altså engelsk paradoksalt nok samlende for språkgruppene i Norden: finsk, svensk, dansk, norsk og islandsk. Norsk og finsk kan kanskje virke inkluderende for nordmenn og finner, men slike minoritetsspråk virker ekskluderende for de fleste andre. Eller for å snu på det: Nasjonalspråkene kan medføre at man gjør seg en bjørnetjeneste ved å stenge seg selv ute fra den internasjonale debatten.

Tidsskriftsredaksjonen og redaktør Ingrid Markussen – født i Danmark, utdannet i Sverige og professor ved Universitetet i Oslo – uttaler seg vel å merke ikke om språkdebatter. Men i den første lederen vektlegges mulighetene: «Det nordiske fellesskapet av forskere involvert i intellektuell historie har nå en unik sjanse til å nå ikke bare et pan-nordisk publikum, men også et globalt engelskspråklig publikum» (min oversettelse).

Det første nummeret på 230 sider viser at det nordiske idéhistoriemiljøet har mangt å by på: Thomas Krogh og Sverre Blandhol analyserer henholdsvis C. B. Macpherson og nordisk rettsvitenskapstenkning. Aarhus-baserte Mikkel Thorup omtaler «den nye barbarismen» – Europas syn på unilateral USA-politikk, mens Lund-foreleseren Mikael Hörnqvist gjenreiser Petrarch som politisk tenker. Noe av det mest overraskende kommer kanskje likevel fra den 28 år gamle Universitet i Bergen-stipendiaten Kristoffer Mumrak, som ser på likhetene mellom styreformene i Mesopotamia og det gamle Hellas.

Kort sagt: Norsk og nordisk idéhistorie synes å stå sterkere enn på lenge. Til tross for, eller kanskje på grunn av, det engelske språket.■

Giorno Herbjørnsrud
Dag Herbjørnsrud
Ex redattore di MODERN TIMES. Ora a capo del Center for Global and Comparative History of Ideas.

Potrebbe piacerti anche