Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

La Norvegia dovrebbe scommettere sul patto delle Nazioni Unite, non sulla partnership con Bush.





(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Ora la lotta dovrebbe essere condotta affinché la fedeltà alla Carta delle Nazioni Unite – e non solo a ogni decisione del Consiglio di sicurezza – diventi parte della politica estera norvegese. Gli Stati Uniti sono sempre stati scettici sull'approvazione di accordi internazionali vincolanti che limitano la propria libertà d'azione, che si tratti di distruzione climatica (Kyoto), del tribunale internazionale per i crimini di guerra o dell'ONU in generale. Gli USA, che non hanno mai rispettato i principi della Carta delle Nazioni Unite, negli ultimi anni hanno sempre più dimostrato che gli USA appoggiano l'ONU quando gli fa comodo. Non è stata un'esagerazione quando l'ultimo incontro nazionale di SV ha stabilito che gli Stati Uniti sono oggi la più grande minaccia alla pace mondiale.

USAs tidligere justisminister Ramsey Clark rettet allerede i 1991 søkelyset mot det faktum at hans eget lands regjering brukte økonomisk press for å få sin vilje i FN. Sikkerhetsrådets ja til USAs første krig mot Irak i 1991 er ett av eksemplene. Ramsey Clark hevdet da at “FN – en antatt fredsskapende institusjon har latt seg korrumpere til å bli en styrke for krig- og krigsforbrytelser.” Han siktet til at USA høsten 1990 brukte titalls milliarder dollar for å få andre stater til å skifte standpunkt. “Det er snakk om en systematisk bestikkelse for å framtvinge FN-landenes bifall av denne krigen”, sa den anerkjente toppjuristen som få år tidligere satt ved presidentens møtebord.

Vi husker også at CIA fram til 11.9.2001 styrte avlyttingen av FN-ambassadørers samtaler fra et kontor i World Trade Center. USA betaler heller ikke sin del av FNs utgifter.

Det lover ikke godt når SVs ledelse nå syns partnerskap med USA er viktigere enn innholdet i FN-pakta. Og det skillet SVs ledelse gjør mellom norske tropper i Irak og Afghanistan virker prinsippløst. USA angrep jo begge statene uten noe FN-vedtak først. Etter at okkupasjonene var et faktum, har så et USA-lojalt Sikkerhetsråd gjort ulike vedtak som gir en slags FN-godkjenning av fortsatt krig og okkupasjon. En kan godt si at Sikkerhetsrådets etterhåndsgodkjenning av okkupasjonene er enda mer servil enn da USA kjøpte seg flertall for den første Irak-krigen i 1991.

Det går an å hevde at Irak-krigen skiller seg fra USAs felttog i Afghanistan ved at FNs generalsekretær så sent som 16. september i fjor sa til BBC at krigen og invasjonen var illegal. Men da hadde jo Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1483 fra 23. mai 2003 for lengst satt det FN-stemplet på fortsatt okkupasjon som Krohn Devold siden har påberopt seg ved enhver anledning. – Akkurat det samme har skjedd i Afghanistan, bare med den forskjell at det her er SV som iherdig påberoper seg Sikkerhetsrådets USA-lojalitet som begrunnelse for å sende norske soldater til utenlandskrig. Når den NATO-ledete ISAF-styrken – med nær 400 nordmenn – etter USAs og NATOs plan skal overta hele det militære ansvaret i Afghanistan i løpet av 2006, kommer norske NATO-tropper i Afghanistan i den rollen som 60.000 krigsmotstandere hindret at Bondevik påtok seg i USAs krig mot Irak.

Dagens USA-dominerte FN opptrer selvmotsigende. FN-pakta forbyr angrepskrig. Sikkerhetsrådet godkjenner likevel USAs kriger, i forkant som i 1991 eller i etterkant slik som i dagens Irak og Afghanistan. FNs posisjon undergraves når USA – med norsk støtte – misbruker FN slik. Om Kristin Halvorsen lykkes med å sikre Norge et opprykk fra puddel til partner hos George Bush, er det ikke godt nytt for de som ønsker en norsk utenrikspolitikk som er lojal mot prinsippene FN-pakta i sin tid ble bygd på. Som Dagbladet skrev på lederplass 27. august: “Det er dumt å påstå at dette ikke er et linjeskifte.”

Erling Folkvord, stortingskandidat for RV i Oslo

Potrebbe piacerti anche