Visioni contrastanti sulla vita e sul lavoro

The Parade
Forfatter: Dave Eggers Hamish
Forlag: Hamilton (Storbritannia)
SCELTA DELLA STRADA / Due finitrici per asfalto, una ingenua e scontrosa, l'altra razionale e rispettosa, sono in missione per un cliente globale e finanziariamente forte.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

L'ultimo romanzo di Dave Eggers ha un punto di partenza piuttosto prosaico: due appaltatori assunti da una multinazionale devono spianare una lunga striscia di strada in un paese sconosciuto, probabilmente da qualche parte in Africa, un paese recentemente devastato da una lunga guerra civile. La strada collegherà il sud povero con la capitale a nord, e la nuova striscia di strada è destinata a sostenere la nuova e fragile pace, e allo stesso tempo riparare e modernizzare sia la rete stradale che le infrastrutture.

Per motivi di sicurezza i due hanno nomi e paesi di provenienza anonimi e lavorano in coppia; Four aziona la macchina ultramoderna, mentre il suo assistente Nine lo precede su un ATV per tenere traccia e riparare eventuali danni e ostacoli sulla carreggiata. Il contrasto tra i due uomini è netto: Four è coscienzioso, razionale e aderisce al programma serrato con un fanatismo freddo e coerente.

Dave Eggers
Dave Eggers

Nine, invece, è completamente nuovo nel business, e vola in giro per la campagna sull'ATV, si ferma a chiacchierare e conosce la gente del posto, e anche lui scompare per lunghi periodi nel terreno e irrita l'ingegno di Four perché non segue la missione fino al punto. Four chiama Nine "un creatore di caos".

Contrasti

In quanto due rappresentanti dell'aiuto occidentale, Quattro e Nove rappresentano anche due tipi di persone completamente diversi. Four sta lontano dalla gente del posto, sia per motivi di sicurezza sia perché così rispetta il programma – e può anche rimanere nella sua zona di comfort: nella cabina della macchina per asfalto.

Fuori dal taxi la situazione è incerta, imprevedibile e in parte caotica, dal momento che nella zona operano ancora soldati ribelli che hanno spesso sequestrato gli operatori umanitari.

Nove, invece, rischia, corre costantemente il rischio di finire nei guai e nei guai – cerca bulli locali, beve con gli uomini e va a letto con le donne, parla anche la lingua locale e si insinua rapidamente nell'ambiente povero che attraversa. Crede inoltre che portino prosperità e sviluppo con la nuova strada, che le piccole comunità locali lungo il tratto che lastricano fioriranno quando il traffico riprenderà tra la capitale a nord e le aree povere a sud.

Four har for sin del bare egoistiske motiver, han tjener gode penger på et kort og krevende oppdrag i et land han ikke kjenner og heller ikke vil bli kjent med. Når jobben er gjor,t stikker han hjem igjen til familien et sted nord for ekvator for å vente på neste oppdrag i nok et ukjent, krigsherjet land.

Konflikter

At Eggers ikke bruker et konkret land eller kontinent som bakteppe for romanen, styrker egentlig selve fortellingen, og det hjelper også at Four og Nine har anonyme navn og hjemland. Begge virker likevel amerikanske, men ikke altfor typisk amerikanske, de skiller seg også så pass mye fra hverandre at de fundamentale forskjellene mellom dem bygger opp under konfliktstoffet i fortellingen.

Four er prototypen på en hvit mann fra et velstående,vestlig land som forsøker å opprettholde komfortsonen intakt uansett hva som skjer rundt ham, til og med i et krigsherjet område der alt ligger i grus.

Fortellerstemmen følger også tett opp til Four, man ser, føler og tenker som ham; det stramme språket er både nøkternt, økonomisk og aggressivt, og stilistisk minner det mye om både John Maxwell Coetzee og V.S. Naipaul.

Tematisk er det også likheter med disse to nestorene: Four er prototypen på en hvit mann fra et velstående, vestlig land som forsøker å beholde komfortsonen intakt uansett hva som skjer rundt ham, til og med i et krigsherjet område der alt ligger i grus. Det store, åpne og øde landskapet han kjører gjennom, utgjør en mulig trussel; opprørssoldater og banditter kan når som helst dukke opp og kidnappe ham, og mentaliteten hans minner om den til en enslig gnu som løper over en slette og håper at løvene i nærheten ikke oppdager ham.

Four er ikke der for å oppleve eller lære, heller ikke for å gi sin moralske støtte til gjenoppbygningen av et krigsherjet samfunn, han bedriver ikke engang noe som ligner på et sivilisasjonsprosjekt. Han er der på vegne av en global og pengesterk oppdragsgiver som sender sine entreprenører på kryss og tvers av kloden for å utføre reparasjoner og utbedringer i ødelagt eller utdatert infrastruktur, og da ofte for korrupte og autoritære regimer som betaler godt. Slik sett fungerer Four som en slags arketyp for en armada av likegyldige verdensborgere. De gjør ikke det gode, og det de gjør, gjør de bare for gode penger.

Nine symboliserer på sin side et alternativ, en naivisme som er like grunnleggende og derfor like arketypisk.

Som den gode, velmenende fra Vesten vil han løfte folk ut av fattigdommen og nøden og rett inn i det 21. århundre – ved å gi dem landets første asfalterte hovedvei. I denne velmente intensjonen ligger også gjemt en globaliseringstanke, en inkludering i den globale økonomien, men den dreier seg mer om velstand enn om profittjag, altså som et tiltak for fellesskapet og ikke for en allerede rik og privilegert overklasse i et ellers lutfattig og underutviklet land.

På knappe 180 sider klarer Dave Eggers å presentere både overraskende god skrivekunst og en hel del klassiske dilemmaer som man fort støter på i dagens globaliserte verden.

Abbonamento NOK 195 al trimestre