Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Felice come un bambino

H Press og Gasspedal è qualcosa di non norvegese come un microeditore di grande prestigio letterario. L'acceleratore Audun Lindholm sogna più concorrenti.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

[schema di acquisto] Il programma di acquisto del Norwegian Cultural Council è dominato dai giganti dell'editoria, ma Gasspedal e H Press sono due microbi che si sono fatti strada nel caldo negli ultimi anni.

- Il programma di acquisto ha aggiunto una quantità enorme alla lingua e alla letteratura norvegese, ma allo stesso tempo ha alcuni effetti collaterali meno fortunati: una standardizzazione dei formati e dei generi dei libri e dei libri costosi, ritiene Audun Lindholm, editore di Gasspedal.

L'anno scorso, libri come Z di Pål Norheim e Vanlig di Kristine Næss sono stati acquistati dai due editori, mentre hanno anche ricevuto sostegno alla produzione attraverso il Norwegian Culture Fund. Le uscite si distinguono per il design accattivante, il forte profilo editoriale e i contenuti innovativi, in altre parole, lo stesso pensiero che caratterizza le piccole etichette discografiche come Rune Grammofon e Smalltown Supersound.

Mentre il programma di acquisto del Culture Council dà la priorità alle case discografiche più piccole, sono gli editori affermati che traggono il massimo dalla torta del libro.

Diversi editori di nicchia

- L'alternativa non è cambiare lo schema degli appalti, ma che più persone facciano lo stesso che hanno fatto Gasspedal e H Press. Il Consiglio Culturale dispone anche di fondi che possono essere utilizzati per realizzare altri tipi di progetti. Mi piacerebbe vedere più editori con pubblicazioni che vanno oltre il pensiero standard dei grandi editori: più editori di nicchia, progetti editoriali più orientati alla letteratura e più testi di esplorazione letteraria. I grandi editori tendono a scrivere per un periodo di tempo più lungo: Gasspedal lavora orientato ai progetti. Le nostre attività e il nostro modo di pensare sono più vicini alle riviste che ai grandi editori, afferma Lindholm.

Han driver det bergensbaserte forlaget sammen med Susanne Christensen, og de har siden 1999 gitt ut fanzinen Grønn kylling (arb.tittel), bokserien Biblioteket Gasspedal og andre prosjekter som tøyer grensene mellom bok, hefte og kunstprosjekt, med bidrag fra folk som Øyvind Ådland, Monica Aasprong og danske Claus Beck-Nielsen. Formålet er å utfordre og gå utenom de litterære institusjonene og konvensjonene.

– Det kan virke som forfattere ofte ikke tenker over at de forholder seg til en rekke rammevilkår når de skal skrive bøker – vilkår de selv kunne endret på. God norsk sedvane er jo å tilpasse seg normer og institusjoner, og ha tillit til det systemet som finnes, som var det noe gitt. Men dette er ikke den beste oppskriften på en vital litterær kultur.

Både Gasspedal og H Press ser på seg selv som et supplement til de etablerte forlagene, noe som kommer tydelig fram hos H Press, et oslobasert forlag drevet av Jørn H. Sværen og Espen Grønlie. De har utgitt den påkostede utgivelsen Serie A og Serie Imperativ, med bøker fra etablerte forfattere som Thure Erik Lund, Tone Hødnebø og Øyvind Berg.

– H Press er et forlag uten forfattere. Det er ingen konkurranse om den smale litteraturen i mitt hode. H Press er et pompøst og idiotisk prosjekt, forteller Sværen.

– Hvorfor er det mer troverdig for musikere å gis ut på små selskap?

– Jeg vet ikke, og jeg tviler på om troverdighet er poenget. Kanskje er svaret at det ikke finnes reelle alternativer i det lille landet Norge. De små forlagene er for små og de store plateselskapene er for store, mener Sværen.

– Det er fordi indieselskapene har en tradisjon og en katalog å vise til, som garanterer for integriteten deres. Utgivernavnet blir et tegn på seriøsitet og artisten får ta del i den symbolske kapitalen i selskapet, sier Lindholm.

Lindholm mener de etablerte forlagene trenger sterkere konkurranse innen den eksperimentelle litteraturen.

– Mange av de store norske forlagene pusser den perleporten de vokter med påfallende dårlig tilpasset pussemiddel. De satser på konkurranser og påkostede fester i stedet for en dagsorden-definerende, litterær og selvbevisst utgivelseskatalog. Hvorfor har Gyldendal ikke en pocketkatalog med sentrale bøker som Svein Jarvolls En Australiareise? Hvorfor har ikke Aschehoug en kritikkserie? Hvor er filosofi-

utgivelsene? Vi er mange som ville følt en sterkere tiltrekningskraft til storforlagene om de satset tyngre på initiativer som disse.

– Vi må prioritere

[kulturrådet] Hvorfor prioriterer Norsk kulturråd plater fra små selskap når situasjonen er stikk motsatt i bokbransjen?

Liv Sandven, leder for innkjøpsordningen for fonogram i Kulturrådet, forteller at utvalget bevisst prioriterer de små, fordi de store selskapene har stor markedstilgang.

– Det betyr ikke at utgivelsene fra store selskaper ikke innehar kvaliteter.

Innkjøpsordningen for fonogrammer er langt mindre enn den for bøker. Der Kultur-

rådet kjøpte inn cd-plater for 8,8 millioner

kroner i 2005, var det samlede bokinnkjøpet på 74 millioner kroner, inkludert sakprosa, oversatt litteratur og barne- og ungdomsbøker.

– Med de økonomiske rammene som innkjøpsordningen for fonogram har, er det ikke mulig å kjøpe inn alle utgivelser som holder høy kvalitet, forteller Sandven.

Denne avveiningen mellom marked og kvalitet er mindre synlig i litteraturen. Der blir bestselgere som Jo Nesbø, Unni Lindell og Anne B. Ragde innkjøpt, mens mindre og ferske forlag sliter med å nå opp.

– Når det gjelder avvisningsprosenten i forhold til innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, ser den dårligst ut for små forlag, sier Mari Finess, seksjonsleder for

litteratur i Kulturrådet.

Går man bak tallene, ser man at mange av de såkalte små er enkeltmannsforetak, og svært ofte er forfatter identisk med forlegger., legger hun til.

– Da blir det vanskelig å få fram et

redaksjonelt kritisk arbeid med manus. Det er ikke stort eller lite forlag som er avgjørende for utfallet, men den redaksjonelle innsatsen.

Potrebbe piacerti anche