Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Cambia il dibattito!





(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Il Servizio per i diritti umani ha presentato dati che mostrano che gli immigrati di seconda generazione accettano i coniugi nel loro paese d'origine in misura molto maggiore rispetto agli immigrati di prima generazione. Laddove il 64% degli uomini e il 50% delle donne della prima generazione hanno portato un coniuge dal proprio paese d'origine, la cifra per la seconda generazione arriva fino al 75%, secondo i dati di HRS.

Ciò significa, secondo la stessa organizzazione, che lo sviluppo del modello matrimoniale sta andando nella direzione sbagliata. Insieme al fatto che 80.000 bambini e giovani provenienti da paesi con matrimoni combinati sono registrati in Norvegia, oggi ci troviamo di fronte a "un drammatico aumento dei matrimoni combinati e molti di loro matrimoni forzati", scrive HRS nel suo ultimo rapporto.

C'è molto da dire su queste affermazioni da parte di un gruppo che sta cercando di posizionarsi come un indispensabile fornitore di locali nel dibattito sull'immigrazione. Una cosa è che Statistics Norway e altri ritengono di aver riscontrato significativi errori di interpretazione e carenze nel rapporto. Alla data odierna, nessuno sa come si svilupperà il modello matrimoniale tra gli immigrati di seconda generazione, semplicemente perché così pochi di loro si sono ancora sposati. In altre parole, il materiale numerico è troppo presto.

I dagens avis påpeker dessuten Athat Akram, redaktør i magasinet Ung Muslim, at HRS blander begreper som opprinnelsesland og utland, at de siterer for høye tall i en dansk rapport om henteekteskap, og at statistikken ikke inkluderer samboerskap. I en egen rapport skriver Akram at HRS-rapporten inneholder “flere selvmotsigelser og feil av varierende alvorlighetsgrad, som enten tyder på forvrenging av virkeligheten, overdrivelser, udugelighet, inkompetanse, bevisst eller ubevisst underslag av fakta eller en kombinasjon av alt dette.”

SSB selv anklager Human Rights Service for å feiltolke statistisk materiale i den framlagte rapporten.

Denne kritikken er ikke bare viktig. Den er helt nødvendig for å kontre hele premisset for den debatten HRS legger opp til; nemlig at henteekteskap i seg selv er noe som bør bekjempes.

For å få fram sitt budskap, lager HRS en mor-nille-argumentasjon: henteekteskap handler stort sett om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Siden arrangerte ekteskap i bunn og grunn er det samme som tvangsekteskap, vil alle henteekteskap være tvangsekteskap. I sin rapport avviser HRS spesifikt at tre av fire innvandrere i annen generasjon frivillig vil hente sin ektefelle i foreldrenes hjemland. Dermed blir den underliggende konklusjonen at 75 prosent av ekteskapene blant annen generasjons innvandrere vil innholde et element av tvang.

Og det er her statistikken går over til å bli ideologisk forføring.

Så langt er det ingen som vet hvor mange av annen generasjonsinnvandrerne som vil hente ektefeller i hjemlandet. På et større plan er økningen i antall familiegjenforeninger et resultat av at andre former for migrasjon har blitt umulig i Vest-Europa, og vil kunne reduseres med en bredere asyl- og innvandringsrett.

Og henteekteskap er ikke uønsket i seg selv, men bare dersom ekteskapet gjennomføres under tvang.

For å motvirke det siste, må en minimalistisk stat gå inn med fornuftig lovgivning og gode mekanismer for rapportering. Den debatten kan og bør vi klare uten HRS.

Potrebbe piacerti anche