Teatro della crudeltà

Leader: Il quadro della libertà

Jan Egeland è una minaccia per la ricerca libera?




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Quando Terje Tvedt ha ricevuto il premio Fritt Ord martedì, il discorso di accettazione è stata una forte prova che se lo meritava. Il professore, dissidente e mediatore è noto soprattutto per le sue critiche alla politica degli aiuti norvegese. Tvedt è riuscito a illustrare gran parte del suo progetto indicando una persona come esempio del nocciolo dei problemi con la politica degli aiuti norvegese.

Questa volta non è diventato ministro degli esteri, ma è stato segretario di stato per la maggior parte degli anni '1990. In qualità di leader delle Nazioni Unite, è stato a lungo tra gli uomini più potenti del mondo e, in qualità di segretario generale della Croce Rossa norvegese, è stato uno dei più importanti fornitori di locali e praticanti della politica umanitaria norvegese. Jan Egeland è tra i pochissimi norvegesi sovraqualificati per quasi tutti i lavori. Come nuovo direttore del Norwegian Foreign Policy Institute, Nupi, appare come un bastardo.

Men alle som hørte Terje Tvedts tale, forsto at de burde tenkt lenger. Som uredd kritiker av «det nasjonale godhetsregimet» har Tvedt viet sin tid til å grave fram mest mulig empiri om hvordan det sørpolitiske systemet fungerer. Han har funnet et system ute av stand til å kritisere seg selv. Når båndene mellom politikk, forskning, byråkrati og organisasjonsliv er så tette at de samme personene går igjen i toppfunksjoner på de ulike arenaene, blir ingen egentlig uavhengige. De samme personene lager politikken, fordeler pengene, utøver bistanden og evaluerer den selv.

Jan Egeland har som uttalt prosjekt for Nupi å ha et kritisk forhold til enhver regjering. Han vil «foreslå hvordan politikken kan bli bedre, og hvordan den kan realiseres». Slik framstiller Egeland et prosjekt om fri og uavhengig, kritisk forskning. Men slik illustreres også problemet ved at Nupi kan bli politisk ansvarlig for norsk utenrikspolitikk. Egeland fortsetter som spesialrådgiver for FNs generalsekretær, og han fortsetter sine politiske ambisjoner gjennom jobben i Nupi. Spørsmålet Tvedt stiller, er om Nupi i det hele tatt kan drive kritisk forskning på norsk utenrikspolitikk, når de så uttrykt skal levere premisser for den samme politikken.

Tvedt mener selvsagt ikke at problemet er Egeland selv. Som enkeltperson kan han ikke klandres for systemet, og det er meningsløst å moralisere over individene som veksler mellom disse jobbene.

Men styreleder Francis Sejersted oppsummerte Tvedts etikk enkelt: Mindre sinnelagsetikk og mer konsekvensetikk. Det er ikke nok at en handling er velment, hvis den fører til skade og ikke til bedring. Derfor er det kanskje heller ikke nok at Egeland er både dyktig og velmenende.

Potrebbe piacerti anche