Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Cashless – e totalitario

L'idea di una società senza contanti è accolta da molti come simbolo di progresso. Ma chi vincerà effettivamente dalla liquidazione della società del contante?




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

La battaglia per mantenere i contanti è probabilmente già persa, quindi ora dovrebbe essere incentrata su chi controlla le cosiddette criptovalute nuove e digitali. Se le banche centrali (vedi problema principale, ndr) avranno il diritto esclusivo di emettere criptovalute attraverso il mercato del private banking, il monitoraggio aumenterà senza dubbio. Ciò proteggerà il sistema bancario privato e consentirà loro di arricchire i propri proprietari e dipendenti a spese dei depositanti. E il conto per le banche insolventi rischia di passare ai contribuenti. Con le criptovalute, o criptomonete, sia i politici che le persone saranno controllati dal potere del denaro.

Dobbiamo prepararci. Proprio come la Norvegia è stata recentemente la prima ad adottare la radio DAB, suona innegabilmente perdonabile e innocente quando il primo ministro Erna Solberg vuole essere il primo ad adottare "la società senza contanti".

Tom Staavi in ​​​​Finans Norge ritiene che sia inutile lottare contro lo sviluppo: "Diventeremo una società senza contanti, prepariamoci, solleviamo le questioni importanti e troviamo buone soluzioni". Han har tydeligvis full tillit til politikere, sentralbanker og privat banknæring. På spørsmål fra Ny Tid om ikke dette er naivt, når vi ser hen til bankkollapsen i 1992 og finanskrisen i 2008, svarer Staavi ubetinget «ja» – vi kan ha full tillit til systemet.

Men har politiske institusjoner i et historisk perspektiv klart å forene frihet med tvang? Norges statsminister tyr til retoriske knep når hun vil ha oss med på dette – som for eksempel klassikeren om at «økonomisk kriminalitet må bekjempes». Er det da slik å forstå at et kontantfritt samfunn vil få alle kriminelle til umiddelbart å gi opp sin kriminelle løpebane og bli lovlydige borgere? Selvfølgelig ikke.

Anonymiserte digitale betalingstjenester basert på ny blockchainteknologi kan også ønskes velkommen av en intelligent, forutseende og utspekulert kriminell verden. Samtidig åpner digitale betalingstjenester for et politisk tvangsregime gjennom total overvåking og innsikt i absolutt alt vi foretar oss.

Men hvem skal da passe på overvåkerne? Enten du er på sextur til Thailand, tar en Facelift eller gir en gave til Røde Kors, så vil både byråkraten, bankfunksjonæren og mulige andre kunne vite hva du holder på med, som i et orwellsk 1984-samfunn med Neolingua, Doppio pensiero og Grande Fratello.

Når lønnen din overføres til en bankkonto i ditt navn, er ikke pengene lenger dine.

All makt i denne bank. Ny Tid har tidligere skrevet om situasjonen da sentralbanken Bank of England ble opprettet og dens eiere, politikerne og det kongelige hoff ut-
stedte verdiløse papirpenger. Disse ble lånt ut til folket mot å kreve renter, et privilegium som makt- og pengeeliten fremdeles nyter godt av i dag. At bankens makt fremdeles er stor, merkes der det i dag er uttakbegrensning på kontanter, selv om du har mer i banken.

Verdens sentralbanker kan «trykke» penger, rett og slett skape penger ut av ingenting – som om det skulle redde oss fra økonomisk kollaps. Slike elektronisk skapte «penger» forgjelder oss og våre etterkommere, mens de privilegerte eierne av sentralbankene, politikerne og privateide banker vet at gjelden de skaper en gang må gjøres opp av oss andre – innskyterne og skattebetalerne. Et eksempel på dette er at når lønnen din overføres til en konto i ditt navn i DNB, er ikke pengene lenger dine. Fordi kontoen har ditt navn, tror og oppfører du deg som om de er dine, men det du i virkeligheten har gjort, er å «låne» pengene til banken. Banken bruker dem som om de tilhører banken, ikke deg. Ved hjelp av Fractional Reserve Lending-systemet (se tidligere artikler om dette i Ny tid) skaper dine innskudd ubegrenset med kreditt som brukes til bankens egne gjeldsfinansierte investeringer. Hver liksom-krone du har i banken, blir vannet ut. Når dette pyramidespillet kollapser, er det du som taper. Du deltar heller ikke stort i avkastningen på bruken av dine sparemidler. På ett vis er huslånet ditt i realiteten et lån du gir til deg selv skapt av bankfunksjonærens tastetrykk på en PC. Dette skal du også stille sikkerhet for og rente-
betale for å «låne tilbake dine egen penger». Banken skaper således ubegrenset med kreditt med dine sparemidler. Denne kreditten kan de så bruke til å investere milliarder i aksje-, obligasjons- og derivatmarkedet, til gunst for bankens mest privilegerte kunder, aksjonærer og ledelse – men det er du og samfunnet som risikerer å ende opp med regningen.

Forkrøplende kredittfest. Banksystemet hviler på denne mulige gjeldsbyrden. Men når den tillit Stavi i Finans Norge helt korrekt beskriver som avgjørende for «systemets overlevelsesevne» svekkes, vil den ubønnhørlig føre til økonomisk og samfunnsmessig kollaps. Spørsmålet er om man ved et kontantfritt samfunn unngår at dette kan skje, ved å ha full kontroll over folks betalingsmidler.

Derfor er det selvfølgelig greit at kontanter ikke lenger finnes – og at vi ikke lenger kunne kreve å få pengene våre utbetalt ved en krise. Da er det selvfølgelig greit at politikerne innfører kapitalkontroll, slik de har gjort i Hellas og på Kypros – og slik de også etter hvert vil gjøre i Italia og Frankrike, Norge og resten av Europa.

I et kontantfritt samfunn har pengemakten og politikerne oppnådd det de egentlig ønsker: Et orwellsk samfunn der innbyggerne er overvåket 24/7 og hvor politikerne i skjønn forening med pengeeliten gjør akkurat som de vil med oss. Historisk har dette alltid har vært å forgjelde oss inntil pengesystemet kollapser, hvilket har skjedd gang på gang. Det er borgerne som sitter igjen med bakrusen etter pengemaktens og politikernes elleville kredittfest.

For vi ønsker vel ikke at disse skal lulle oss inn i en tilstand av tillit og trygghet, som likner på hva president Eisenhower en gang beskrev slik: «Dersom det eneste borgerne ønsker er trygghet, kunne vi sette alle sammen i fengsel. Der har de tak over hodet, nok mat og føler seg trygge».

Olav har 30 års erfaring fra finanslivet.

Leggi anche: La lotta per il denaro og Kontant avslag.

Hans Erik Olav
Hans Eirik Olav
Olav ha alle spalle molto tempo lontano dal mondo finanziario.

Potrebbe piacerti anche