Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Violenza internazionale





(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Amnesty International è nata inizialmente come reazione alla brutalità delle dittature europee.

Nel 1960 due studenti portoghesi brindarono alla libertà in un ristorante. Il regime del dittatore portoghese Salazar ha condannato gli studenti a sette anni di carcere per l'incidente. Le coppe della libertà sono, come sai, cose serie.

Il regime di estrema destra di Salazar non cadde fino al 1974. Ma Amnesty vide la luce già nel 1961, dopo che l'avvocato britannico Peter Benenson aveva scritto a Salazar e aveva protestato contro l'assurda sentenza.

Oggi – dopo che l'Europa si è sbarazzata della maggior parte delle sue numerose e di lunga data dittature – è facile in queste parti del mondo avere l'impressione che le violazioni dei diritti umani siano un fenomeno non europeo e non norvegese.

L'ultima campagna di Amnesty International in questo Paese è quindi tanto più necessaria: la lotta alla violenza diffusa contro le donne in Norvegia.

All'inizio di settembre, Amnesty ha presentato il primo rapporto in assoluto dell'organizzazione sulle violazioni norvegesi. E il risultato è stato scoraggiante: i sondaggi mostrano che più di una donna su quattro in Norvegia è stata esposta a violenze in una relazione. Il XNUMX% delle donne nelle relazioni ha subito violenze pericolose per la vita.

I frequenti resoconti dei media su violenze o omicidi di norvegesi ogni singola settimana mostrano che si tratta di numeri e minacce molto reali.

Likevel har 95 prosent av Norges kommuner ingen handlingsplan mot vold mot kvinner. 64 prosent har ikke tilbud om voldtektsmottak. Derfor måtte i fjor over 300 kvinner dra fra for eksempel Mandal til Kristiansand for å få hjelp på et Krisesenter.

Likevel får hver tiende norske kommune seg til å svare overfor Amnesty at de mener at “kvinner i deres kommune ikke utsettes for vold”. Det er omtrent den samme holdningen man finner i patriarkalske landsbyer i u-land nordmenn flest liker å harselere med.

Dagbladets kommentator Kjetil Rolness er blant dem som med sine flisespikkende kommentarer de siste par månedene har bygget opp under denne utbredte kommunale bevisstløsheten – og som slik viser sin feighet ved ikke å ta den utbredte kvinnevolden på alvor.

I denne ukas utgave av AmnestyNytt legges det fram ny dokumentasjon på den såkalte “hverdagsvolden” mot kvinner. FNs kvinnekomité skal nå gå gjennom rapporten, for å vurdere hvorvidt Norge har oppfylt FNs kvinnekonvensjon.

Det skal bli spennende å se vurderingen. I altfor mange år har det norske blikket vært rettet nesten utelukkende på hva alle andre i verden har gjort feil, uten å ta hensyn til de hyppige overgrepene mot en lang rekke grupper her hjemme.

Dessverre sprekker det norske selvbedraget også med hensyn til kvinnevold. Mens mer enn hver fjerde norske kvinne opplever vold, er det omtrent hver tredje kvinne som blir utsatt for det samme på verdensbasis.

Litt bedre enn snittet altså. Men hvis vi korrigerer for Norges inntekt og rikdom, og tar hensyn til potensialet for hurtig forbedring, så blir bildet et annet.

Før det norske ordskiftet begynner nye runder med harselas over hvor fælt kvinner behandles i Asia og Afrika, kan vi starte med å fjerne bjelken i vårt eget øye.

1. oktober arrangerer Amnesty en landsdekkende aksjonsdag mot norsk kvinnevold. Og 23. oktober går pengene fra årets TV-aksjon til internasjonal bekjempelse av vold mot kvinner.

Dette bør være en felles kamp – på tvers av kultur, politikk og kjønn.

DH

Potrebbe piacerti anche