Ifølge Bloomberg gjennomføres det stadig flere valg verden over. Likevel rapporterer Freedom House om at nærmere 110 land har opplevd en nedgang i politiske og sivile rettigheter i løpet av de siste 13 årene. Når demokratiet svekkes, svekkes også følelsen vår av fellesskap. I USA har dette ført til en overveldende ensomhetsepidemi og daglige nedleggelser av lokalsamfunnets institusjoner, som bydelskirkene.
Selv om disse trendene er globale, ser vi de mest ekstreme eksemplene på dem i USA. Dette er ikke tilfeldig. Som Alexis de Tocqueville påpekte på 1830-tallet, forestilte Amerikas landsfedre seg et land som ikke ble styrt av felles verdier, men av egeninteresse. Denne visjonen har definert USAs institusjoner og ført til et hyperindividualistisk samfunn.
Crescente scetticismo
Un paio di anni fa, quando ho lanciato Microsovvenzioni Spark nell'Africa orientale, ho osservato un gruppo di studenti americani incontrare circa 50 abitanti di un villaggio in Ruanda. I residenti speravano di convincere il governo del paese a contribuire a un progetto per estendere le linee elettriche al loro villaggio. Uno degli studenti ha sfidato uno degli abitanti del villaggio sul motivo per cui il governo, piuttosto che i singoli presenti all'incontro, dovrebbe pagare per il progetto. In altre parole, lo studente ha espresso un tipico pensiero americano sulla privatizzazione e l'accesso basato sul potere d'acquisto individuale. Questo modo di pensare può indebolire la partecipazione collettiva e civile e sembra minare la fiducia della gente nei politici. secondo Pew Research Center la percentuale di americani che si fidano del governo è diminuita di un enorme 55% tra il 1958 e il 2017, ed è ora inferiore al 20%. Non sorprende che anche la partecipazione e l'impegno siano diminuiti nello stesso periodo di tempo, dimezzando la partecipazione alle organizzazioni civili.
Quando la democrazia si indebolisce, anche il nostro senso di comunità si indebolisce.
Befolkningens voksende skepsis til myndighetene har nørt opp under framveksten av autoritære populistiske bevegelser over hele verden. Folk krever personlig økonomisk sikkerhet og venner seg til en isolerende tankegang. I det amerikanske presidentvalget i 2016 appellerte både Bernie Sanders og Donald Trump til en velgermasse som har fått nok av «systemet». I land etter land, fra Tyskland til Brasil, har velgere strømmet til partier på ytre høyre fløy, ikke fordi de er særlig glad i kandidatene, men av frykt for å miste makten og statusen de har i samfunnet.
Med utgangspunkt i utallige studier og erfaring vet vi samtidig at «brukerdeltakelse» fungerer. I en evaluering som ble gjort i Uganda, fant man for eksempel at jo mer innbyggerne fikk påvirke utformingen av helseprogrammet, jo bedre var opplevelsen deres av helse- og omsorgstilbudet. Og i Indonesia har direkte borgerdeltakelse i politiske beslutningsprosesser ført til en økning i hvor fornøyde folk er med statlige tilbud og tjenester.
Ved å åpne for flere muligheter til å engasjere seg på det sivile og politiske plan, kan vi styrke tilliten til institusjoner og samtidig holde styr på ekstremistiske trender i samfunnet. I dag skjer imidlertid sivil deltakelse i rykk og napp, alt etter hvilke politiske kampanjer og saker som er i vinden. Etter masseskytinger øker demonstrasjonene mot våpenlovene, men så lykkes NFA (National Rifle Association) nok en gang med å utnytte frykten for statlig styring, og vinden snur. Skal man oppnå en genuin form for deltakelse, kreves det nye institusjoner som legger til rette for regelmessig og effektiv sivil deltakelse og fellesskapsdrevet endring.
Responsabilità condivisa
Mentre l'Occidente soffre di iper-individualizzazione, nell'emisfero meridionale troviamo un nuovo modo di pensare nella governance e nell'economia. Ad esempio, il governo del Ruanda ha perseguito una politica che incoraggia soluzioni dal basso che rafforzano il senso di comunità e la responsabilità condivisa della popolazione. Attraverso riunioni comunitarie mensili, famiglie e individui lavorano insieme per costruire alloggi per persone svantaggiate, riparare strade e formare joint venture per investire in soluzioni e attrezzature agricole migliori. Immagina oltre 300 milioni di americani che camminano insieme ogni mese con lo stesso scopo.
Il potere deve essere decentralizzato e messo nelle mani di
famiglie e comunità.
Questo è stato uno dei maggiori effetti delle Village Savings and Loan Associations (VSL), nate nella Repubblica Democratica del Congo. All'interno delle comunità locali, i membri hanno accesso a prestiti di avvio per le piccole imprese e per risparmiare per tempi più stretti. Il modello funziona perché consente responsabilità e responsabilità tra vicini. Non diversamente, i sistemi sanitari basati sulla comunità, da Haiti attraverso la Liberia al Burundi, si sono dimostrati efficaci proprio perché gli operatori sanitari conoscono i loro vicini e le loro esigenze. Gli operatori sanitari locali vanno di porta in porta, accudiscono le donne incinte e si assicurano che tutto sia in ordine. Tutte queste soluzioni beneficiano e rafforzano il senso di responsabilità della comunità attraverso la partecipazione attiva, senza le tradizionali divisioni verticali di responsabilità.
Hvis vi tror på det demokratiske prinsippet at regjeringer må stå til rette overfor befolkningen, burde vi bygge systemer som holder oss ansvarlige overfor hverandre – og vi må delta i samfunnet utover å bruke stemmeseddelen og gå i demonstrasjonstog. Vi må åpne for en ny tidsalder, med et fellesskapsdrevet demokrati – makten må desentraliseres og legges i hendene på familier og lokalsamfunn.
Når vi har oppnådd et fellesskapsdrevet demokrati, vil vi engasjere oss i hverandre og myndighetene våre – ikke bare ved spesielle anledninger, men kontinuerlig, siden demokratiet vårt og friheten vår avhenger av Centro.
