Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Non c'è tempo da perdere

Gli sforzi norvegesi possono rimediare alla carenza d'acqua di Gaza e salvare vite umane, ma ci preoccupiamo?




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

È un eterno circolo vizioso, che alla fine trova sempre la sua origine nel blocco di Israele. Finché gli israeliani custodiscono la porta, i palestinesi nella Striscia di Gaza non hanno alcuna possibilità di migliorare la loro situazione, perché sono privati ​​di tutti i mezzi e le opportunità per fare qualsiasi cosa.
Under krigen i 2014 ble avgjørende deler av infrastrukturen i Gaza ødelagt av israelske angrep. Det internasjonale samfunn gikk sammen om donasjoner for at palestinerne kunne bøte på den fortvilte situasjonen, men Israel holder tilbake bygningsmaterialene. I mellomtiden lider den allerede desperate befolkningen i Gaza under verre forhold enn vanlig. Samtidig som det er mangel på drivstoff, er det daglig timelange strømbrudd, og samtidig som det er mangel på vann, bryter kloakksystemet sammen og forverrer det allerede forurensede vannet som finnes. Igjen og igjen blir hvert eneste forsøk på å gjøre noe med den umulige situasjonen lagt i grus av Israels administrative begeistring. Alt avhenger av israelerne, noe de er fullt klar over.

Kysten utenfor Gaza oversvømmes av søppel, vannet har skiftet farge på grunn av all forurensingen, og er fullt av giftstoffer fra kloakken. I mangel på vann hjemme drar folk til stranden i håp om å kunne avkjøle seg og ta et bad som erstatning for den dusjen de må klare seg uten – men det som møter dem, er avfallsrester og stinkende vann. Fiskesektoren i Gaza er i ferd med å kollapse. Enda alvorligere er det at grunnvannsstanden synker.
Det haster med å finne nye ressurser. Det lille de har av ferskvann i Gaza, er allerede svært forurenset, og det minker. De lokale avsaltingsanleggene forstyrres stadig av mangel på elektrisitet, og som resultat får befolkningen i seg bekymringsverdige mengder av forurenset vann.
På verdensbasis dør allerede millioner av mennesker hvert år fordi det ikke finnes tilstrekkelig drikkevann. Dette problemet avtar ikke – det øker. Og det gjelder ikke bare i krigsherjede områder; også California ser dystre tider komme. Mon tro hvor lang tid det tar før vi i Norge slutter å importere de billige mandlene fra California, som er en av de største årsakene til tørken i den amerikanske regionen? Imens finnes det steder der såkalt grønn teknologi kan gi bedre utsikter både for fremtiden og for dagens prekære tilstand. I Midtøsten koster omdannelsen av saltvann til drikkevann enorme oljeressurser, med tilhørende negative effekter på miljøet.

En mer bærekraftig fremgangsmåte er imidlertid innen rekkevidde.
Norske DNV GL har utført eksperimenter innen bølgekraftteknologi i Egerhavet, som har liknende forhold som Gazas kyststrøk. Ved å bruke energien fra bølgekraft kan man ved hjelp av omvendt osmose omdanne saltvann til ferskvann på et flytende anlegg, og på den måten forsyne palestinerne direkte med sårt tiltrengt drikkbart drikkevann. Foreløpig saboterer både strømbrudd og oljemangel metodene de har til rådighet for å rense vannet sitt i Gaza, og resultatene er fatale.
Siste nytt fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) er at spedbarnsdødeligheten i Gaza har eksplodert de siste årene. For første gang på fem tiår har statistikken steget, og både leger og forskere spør seg selv om hvorfor. Fravær av medisinsk utstyr som følge av Israels blokade er sannsynligvis en faktor, samtidig som dette ikke er noe nytt. Tross i all krigingen som har funnet sted i området siden 1950-tallet, er det først de siste årene spedbarnsdødeligheten har økt. Fra 127 per 1000 fødte i 1962, gikk antall barn som dør før første fylte leveår konsekvent ned – frem til 2008, da det lå på 20,2. Fra da og frem til 2013, som er det siste årstallet det finnes statistikk for, økte plutselig raten til 22,4 per 1000 levendefødte.

Spedbarnsdødelighet er et symptom. Det betyr at befolkningen generelt sett har fått verre helse – i dette tilfellet gjaldt studien utført av UNR-WA palestinske
flyktninger i Gaza. Mangel på rent drikkevann kan være én av årsakene. Det finnes mange potensielle grunner til hvorfor befolkningen nå er skralere enn den har vært siste 50 årene, men bortsett fra de åpenbare skadene folk får under krigføring og utilstrekkelig helsepleie, tyder en økt spedbarnsdødelighet på mer dyptgående og langvarige helseproblemer, som det tar tid å rette opp i. Tilgang på rent drikkevann er alfa og omega for en fungerende organisme. Hvis vannet du drikker, gjør mer skade for kroppen din enn det gjør godt, vil det si at kroppen allerede har et svekket utgangspunkt for å tåle ytterligere utfordringer – som krig, psykisk og fysisk utmattelse samt dårlig ernæring. Lidelser som nyrestein og hjerteinfarkt er de mest akutte konsekvensene av dehydrering.

Miljøpolitiske problemer andre steder vil en dag ramme oss her hjemme.

I Norge er den gjengse oppfatning at vi lever i et likestilt samfunn der alle fortjener en sjanse. Det holder ikke å innsnevre denne tankegangen til kun å gjelde oss selv – da mister den sin mening og legitimitet. Denne ideen må nødvendigvis eksporteres for å være gyldig. Vi trenger en mer helhetlig dagsorden som tar høyde for at alt er knyttet sammen. Miljøpolitiske problemer andre steder vil en dag ramme oss her hjemme. Om vi løfter en finger for å bistå situasjonen der, vil det få positive konsekvenser for oss her. Selv i stunder med tilgang på elektrisitet, har ikke behandlingsanleggene i Gaza kapasiteten som trengs for et så tett befolket område – et av de tettest befolkede i verden. Selv om EU og Verdensbanken har besluttet å finansiere nye anlegg for å rense og avsalte vannet i Gaza, trenger innbyggerne strømtilgang som unngår Israels strupetak – for eksempel via bølgekraftverk som kan monteres utenfor deres egen kyst, og dermed gi dem direkte tilgang til strøm i tillegg til å omdanne saltvannet på stedet. Her kan norsk teknologi lede an, men økonomisk støtte må til. DNV GL har ekspertisen, og med et støtteapparat i ryggen fra det offentlige, er mulighetene store. Beregninger fra vannmyndighetene i Gaza antyder at kun fem prosent av vannet er drikkbart i dag – og at det i 2016 vil være tomt. Det er ingen tid å miste.

Emma Bakkevik
Emma Bakkevik
Scrittore freelance internazionale per Ny Tid

Potrebbe piacerti anche