Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Nel nostro punto cieco

Macchine che pensano
Forfatter: Inga Strümke
Forlag: Kagge Forlag, (Norge)
INTELLIGENZA ARTIFICIALE / La fantascienza potrebbe aiutarci a vedere i nostri tempi, ma ora siamo fantascienza. Gli schermi dei computer sono icone del nostro tempo. Inga Strümke ha appena ricevuto il premio Brage per il libro di saggistica di quest'anno.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Alla fine degli anni '1990 lavoravo part-time come giornalista in un'azienda che creava intranet locali e altri siti web. Avevo venticinque anni ed ero riuscito a malapena ad avere un account Hotmail. Il mio primo compito è stato chiamare gli aeroporti norvegesi per ottenere informazioni per una intranet con informazioni da tutti gli aeroporti del nostro paese. Spesso era l'addetto alla reception a dover rispondere alle mie domande sui servizi dell'aeroporto. Mentre venivano tracciate le informazioni che ricevevo, il programmatore mi ha mostrato l'interno di pagine internet con strisce di codice html e le ha paragonate ad una coperta annodata a mano. Sembrava irreale poter fare clic da una pagina all'altra.

Da leggere come se fosse poesia

Firmaet jeg jobbet i, gikk med i dragsuget da La bolla informatica sprakk på 2000-tallet. Ifølge Bår Stenvik i boken Il grande gioco (2021) è stato più o meno nello stesso periodo in cui Google, sull’orlo della bancarotta, ha cambiato il suo modello di business e ha iniziato a guadagnare dalle informazioni sugli utenti. Sia ciò che c'è dentro che dietro l'immagine sul mio schermo è oggi molto più complesso dei codici html degli anni '1990. Allora mi copro l'occhiolino della telecamera per paura di essere osservato e mi ritrovo di fronte a qualcosa di irreale di reale che non capisco e ogni volta che lo faccio ricordo a me stesso una delle cose più importanti che ho imparato quando ho preso un master in teatro all'Accademia delle Arti di Oslo qualche anno fa. Un saggio insegnante mi ha introdotto all'arte di affrontare testi teorici difficili leggendoli come se fossero poesie, senza preoccuparmi di aver capito tutto, leggendo come se ascoltassi musica, godendomi il suono delle parole, una svolta interessante, una nuova parola che non lo so prima. E lentamente, lentamente, il complesso e il difficile si insinuano, e forse è solo dopo qualche giorno o mese, in una conversazione con qualcuno o nella lettura di qualcos'altro, che ciò che ora non capisco, ma continuo a leggere, va a posto. .

La quarta rivoluzione industriale

Inga Strümke, forsker på intelligenza artificiale ved NTNU og forfatter av boken Macchine che pensano (2023), sottolineano che siamo ormai nella quarta rivoluzione industriale. La fantascienza potrebbe aiutarci a vedere i nostri tempi, ma ora er vi fantascienza. Vi har vært det før også, men nå er vi det på ordentlig, eller? Vi er her, men hvor er vi egentlig? Noen teknologer vil stoppe opp, andre peise på. Hvilke fortellinger skal nå hjelpe oss å se oss selv?

Strümke tyr til filosofien og Martin Heidegger: Hun parafraserer ham fritt med å si at teknologi er en måte å se seg selv på, og at vi skaper våre verdensbilder ut fra teknologien vi omgir oss med.

Men hva når tecnologiaen ligner det menneskelige? Det er som om teknologien er så tett på oss at den blir liggende i blindsonen. Sci-fi-sjangerens avstand i tid og sted er nullet ut. Hinnen mellom oss og det fremmede, som igjen kan føre til oppdagelsen av at det fremmede er i meg, er borte. Jeg føler meg dum når jeg må lese i avisen at teknologi har blitt en så stor del av hverdagen vår at vi ikke tenker over det. Jeg er like avhengig av å google som jeg er av brillene mine. Og jeg slutter ikke å google selv om jeg vet at hver gang jeg googler, legger jeg igjen spor som brukes til maskinlære, så noen tjener penger på meg. Jeg må huske det, vite det, oppdatere meg og forholde meg våken. For det er alltid noe(n) bak bildet.

Strümke tyr til filosofien og Martin Heidegger

"Dietro l'immagine c'è Dio", dice il pittore e scrittore inglese John Berger nell'iconica serie TV Modi di vedere fra 1972 når han snakker om ikonmaleriene og reproduksjonsalderen – da folk sluttet å oppsøke kirkerommet for å oppleve iconaene. Fra andre halvdel av 1900-tallet kunne ikonene eies privat, som reproduksjoner. Var fremdeles Gud bak bildet på alles vegger? Eller ble ikonet bare et bilde blant andre bilder?

Nå er schermo del computerene vår tids ikoner. Og selv om vi vet at det er de store teknologiselskapene som befinner seg bak skjermene og fanger oss inn med algoritmone sine, snakker vi ofte om kunstig intelligens (KI) som et vesen med hensikt og tanker, ikke ulikt John Bergers utsagn om ikonmaleriene: «Behind the image is God.» Mens Strümke påpeker at KI ikke engang er et tellbart substantiv. Man kan ikke si énAI. Certamente è come dire én biologia.

DI SILVESTRO Vincenzo-facebook

Etica digitale

Heldigvis har fagpersoner fra ulike fagområder dannet NORD, et eget råd eller tankesmie for digital etikk med blant andre nevnte Stenvik og Strümke. Jeg ser for meg at dette rådet plasserer seg i blindsonen vår og jevnlig banker på, for det å forholde seg til KI er litt som forfatter Thure Erik Lund beskriver skriveprosessen i et intervju med Morgenbladet om romanen vertebre, dove lo stesso KI parla: "Sai quello che scrivi, ma allo stesso tempo non lo sai davvero prima di averlo aperto.

Vedi anche NORD https://www.norde.digital; E https://www.tekna.no/podkast/organisert/podkast-ki-og-jobben-din-inga-strumke-og-elisabet-haugsbo–2/

Hanne Ramsdal
Hanne Ramsdal
Ramsdal è uno scrittore.

Potrebbe piacerti anche