Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

- Si possono perdere vite civili

- Non è possibile fornire una garanzia contro le vittime civili, afferma Einar Steensnæs (KrF), che è aperto all'invio in guerra di soldati norvegesi. – Non è accettabile bombardare i civili, risponde Kristin Halvorsen (SV), e rifiuta che il Consiglio di sicurezza dell'ONU abbia dato agli USA un mandato in bianco.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Il presidente del comitato per gli affari esteri di Storting, Einar Steensnæs, e il membro del comitato Kristin Halvorsen sono profondamente in disaccordo su come la Norvegia dovrebbe reagire all'attacco terroristico contro gli Stati Uniti della scorsa settimana.

Mentre il leader SV reagisce con forza alla prospettiva prevalente negli altri partiti nello Storting, il messaggio del KrF nestor sul sostegno degli Stati Uniti è molto chiaro:

- Dobbiamo ricorrere all'azione militare se vogliamo superare le terribili forze a portata di mano

dietro l'attacco terroristico negli Stati Uniti. Non bastano risoluzioni e dichiarazioni. Partiamo dal presupposto che le azioni militari colpiscono le forze del male.

- Quindi i civili non saranno bombardati?

- Ovviamente è impossibile garantire che non si perderanno vite civili, risponde Steensnæs.

- La prospettiva di ciò che funziona nella lotta al terrorismo sta completamente annegando. Dobbiamo preoccuparci di ciò che funziona a lungo termine. SV è contro un'azione degli Stati Uniti in Afghanistan, che potrebbe colpire i civili e portare a una situazione molto pericolosa nel mondo, afferma Halvorsen da parte sua.

- Nessuna procura in bianco

Nella notte di mercoledì, il Consiglio di sicurezza delle Nazioni Unite, di cui la Norvegia è membro da Capodanno, ha adottato una risoluzione (1333) che, in chiaro, chiede che il regime talebano in Afghanistan consegni Osama bin Laden, immediatamente e senza condizioni. Kristin Halvorsen, tuttavia, nega che ciò dia agli Stati Uniti un mandato in bianco per attaccare l'Afghanistan.

– Det er fryktelig viktig at en samlet verden står bak kampen mot terrorisme og at FN har styring på hva som skal skje i denne sammenheng. Men sikkerhetsrådets resolusjon er ikke en blankofullmakt til USA. Jeg tror for eksempel ikke at Russland og Kina vil være enig i at den kan tolkes dithen, sier SV-lederen.

– Jeg er overrasket over at det gis et inntrykk av at både NATO-vedtaket om paragraf 5 og FNs sikkerhetsresolusjon gir blankofullmakter til angrep og militæraksjoner. Militæraksjoner mot Afghanistan, med tap av sivile liv og uten at man vet hvor Osama bin Laden oppholder seg, vil splitte verden. Det er en kortsiktig tankegang som kan destabilisere verden og øke terroren, legger hun til, og avviser at Norge eller NATO er i krig på grunn av angrepet mot USA.

– Krigslignende situasjon

Einar Steensnæs er imidlertid ikke med på Halvorsens tankegang.

– Ingen ønsker nye runder med voldsutgytelse. Men hvis vi skal legge

den type frykt til grunn, så har vi tapt. Taliban-regjeringen kunne ha samarbeidet og utlevert Osama bin Laden. Men deres uttalelser om hellig krig viser at de ikke har forstått alvoret. Jeg vil ikke bidra til spekulasjoner om hvilke typer aksjoner Norge kan godta eller delta i. Det viktige nå er at vi fullt og helt forplikter oss i henhold til paragraf 5 og står samlet bak USA. Vi stoler på USAs vurderinger. Vårt felles mål er å skade fienden, og jeg legger til grunn at det blir en militæraksjon som rammer terroristene, sier utenrikskomitéens leder, som til VG denne uken har sagt at Norge bør bidra i en eventuell militæraksjon dersom vi blir anmodet om dette.

– USA har sagt at de er i krig, og jeg vil kalle dette en krigslignende situasjon. Realitetene er at en av våre NATO-allierte har blitt angrepet av en fiende som ikke har vist noen hensyn. Terroristenes kyniske angrep må straffes, og situasjonen krever samhold og solidaritet med USA, slår Steensnæs fast.

– Fattigdom skaper terror

– De skyldige må finnes og straffes. Terrorisme er en trussel mot alle land i verden, også Russland, Kina og den arabiske verden. Men det er et faktum at fattigdom og urettferdighet er med på å skape denne type terror. SV vil gjøre alt vi kan for å få til et langsiktig internasjonalt arbeid for stanse dem, sier Halvorsen.

Hun beroliger de som tviler på hvor partiet står i denne alvorlige situasjonen med at det er en misforståelse at SV støtter USA og NATO i hva som helst:

– Jeg tror de fleste etter hvert har sett hvilket standpunkt vi har tatt: Det er feil at USA har fått blankofullmakt fra NATO og FN.

Halvorsen mener at det trengs en ny diskusjon om trusselbildet og reaksjonsformer.

– Fremdeles bygger Norge på gamle oppfatninger om invasjonstrusler fra øst. Men hva gjør vi hvis noen kaprer en oljetanker og kjører den inn i en av våre oljeinstallasjoner langs Norges lange kyst, spør hun.

Ja til norske soldater

En meget ordknapp Carl I. Hagen hadde følgende å si til Ny Tids forsøk på å få kommentarer på hvor Fremskrittspartiet står etter angrepet på USA:

– I utgangspunktet støtter vi fullt ut USA og NATO-vedtaket. Ellers har jeg ingen kommentar, og viser til drøftelsene vi hadde i den utvidede utenrikskomitéen i forrige uke, sier Hagen.

Utenrikskomitéens nestleder Haakon Blankenborg (Ap) er mer meddelsom.

– Alle er enige om at de skyldige i terrorangrepet må hentes ut, og at de som huser terroristene også er medskyldige. Men hvilke former for militæraksjoner jeg støtter, er vanskelig å si før vi vet hva det blir snakk om. Det er grunn til å frykte at sivile liv vil gå tapt i en eventuell aksjon, men diplomatiske og militære tiltak er påkrevd for å få tak i de skyldige. Det er dette det hele dreier seg om, sier Blankenborg.

Han vil ikke gå med på at Norge er i krig slik situasjonen er i dag, og mener at president George W. Bush bruker ordet “krig” billedlig.

– Men hvis NATOs artikkel 5 blir utløst i en militæraksjon som Norge støtter, da er vi i krig.

Ifølge VGs oppslag på onsdag, bekrefter sentrale medlemmer av Stortingets utvidede utenrikskomité at USA vil få et klart ja-svar hvis Norge blir bedt om å sende soldater til krigen mot terroristene. Eneste unntaket blant partiene er SV, som sier at de er kritiske til norsk deltagelse i en gjengjeldelsesaksjon mot terroristene, heter det i VG.

Potrebbe piacerti anche