Ordina qui l'edizione estiva

- L'immigrazione aumenterà

Il professore di storia e membro di SV Knut Kjelstadli chiede un più ampio dibattito sull'immigrazione in SV, ma si oppone alle politiche di Astrup e Høyre.

(QUESTO ARTICOLO È MACCHINA TRADOTTO da Google dal norvegese)

Il redattore di Minerva e politico conservatore Nikolai E. Astrup ha accusato la sinistra nella cronaca di Ny Tid della scorsa settimana di aver deluso immigrati e poveri. Nello stesso giornale, il leader SU Audun Herning lo ha sostenuto nel suo desiderio di libera immigrazione e di un SV più chiaro.

Il professor Knut Kjeldstadli ha lavorato per molti anni su questioni come l'immigrazione per lavoro e la politica in materia di asilo e rifugiati in SV. Ha anche scritto l'opera storica sulla storia dell'immigrazione norvegese.

Kjeldstadli ora chiede anche riflessioni e dibattiti di alto livello su questi temi sia in SV che nel dibattito pubblico norvegese.

Sottolinea che sia la migrazione per lavoro che la politica in materia di asilo e rifugiati sono questioni ampie e importanti.

– Slike spørsmål er viktige å diskutere. For det første fordi global migrasjon er et historisk faktum som kommer til å vare. Det er ikke en “sak” som en kan løse og bli “ferdig” med en gang for alle. Det vil være et strukturelt grunnvilkår for overskuelig framtid. Og da trenger vi å tenke høyt om dette. En annen grunn er jo at mange mennesker i dag lider på grunn av den restriktive flyktningpolitikken til Erna Solberg, sier Knut Kjeldstadli.

Han viser til at mennesker som har fått avslag på asyl, er i ferd med å gå til grunne i Oslo i dag.

– Hos noen slår det ut i sinnslidelser, for andre blir vinningskriminalitet en måte å overleve på. Og mennesker sendes ut til områder som Amnesty International bedømmer som farlige. Det gjelder for eksempel politisk aktive kurdere som sendes tilbake til Iran. Og dette er ikke noe UDI og UNE gjør aleine, det er helt i tråd med politikken til dagens stortingsflertall, sier Knut Kjeldstadli.

SVs utfordring

I SV har den internasjonale solidariteten gjennom hele partiets historie stått sterkt, men dette kan være vanskelig å få øye på i valgkampen så langt. Kjeldstadli sier at hvis en leser SVs arbeidsprogram, blir det klart at internasjonal solidaritet står sterkt i partiet.

– Audun Herning, leder av Sosialistisk Ungdom, etterlyser en tydeligere profil og mer offensiv politikk. Hva bør SV bli tydeligere på – og hvordan?

– Følelsesmessig skjønner jeg godt den tanken som Herning nevner, at alle som vil skal kunne komme for eksempel til Norge. Både anstendighet, fairness, historisk medansvar fra Vesten, internasjonal solidaritet, tilførsel av ressurser ved innvandrere – og også behovet for stor innvandring – kan tale for dette. Og man kan spørre hvorfor det å være født på et visst geografisk område gir deg en forrett framfor et menneske som ikke er født samme sted.

– Men hva er da utfordringen?

– Utfordringen ligger i at alle skal ha like vilkår. Og da blir antall relevant. Om vi tenker at det kommer en meget rask og meget omfattende innvandring, er det da mulig å sikre kårene for alle? Spørsmålet er sjølsagt hvor mange som ville komme ved åpne grenser.

På verdensbasis er det to-tre prosent som bor utenom egen opphavsstat.

Knut Kjeldstadli viser til at forskere har prøvd å beregne mulig flytting ved å ta utgangspunkt i tidligere situasjoner der det ikke har vært restriksjoner. Om forholdsvis like mange ville velge å dra i dag, ville det ha innebåret 2,4 prosent årlig befolkningsvekst i de industrialiserte land. Til sammenlikning var veksttakten i Norge på 1980-tallet 0,5 prosent. Med to prosent vekst årlig dobles en befolkning på 35 år. I land i Sør har den ligget mellom 2 og 3,5 prosent.

– Så helt fri innvandring er slik sett ikke fullstendig utenkelig, men ville innebære meget omfattende utfordringer. Personlig tror jeg at framtida vil by på større innvandring. Innvandringen bør ikke være uregulert, men åpenheten må være slik at innvandring kan skje i ordnede, legale former.

Krav om like vilkår

LO og fagbevegelsen krever at alle som får jobb i Norge skal følge de avtalene som de fagorganiserte har fremforhandlet. Dette blir noen ganger hevdet å være et skalkeskjul for å hindre arbeidskraft i å komme til Norge?

– Hvis en først godtar at arbeidsinnvandrere ikke skal ha samme arbeids- og lønnsvilkår som de som er statsborgere, så åpner en for et underproletariat. Og gjør en først det, hvorfor skal ikke også arbeidere som er norske statsborgere kunne underby andre i kampen om å få en jobb? Det må jo en prinsippfast liberalist hevde, og fra det holdet er det også kommet forslag om å lage en arbeidsformidling bygd nettopp på prinsippet om å selge seg billig. Det var nettopp denne logikken fagbevegelsen historisk klarte å snu. Brister fagorganiseringen, så raser vi tilbake til dette åpne, brutale klassesamfunnet. Arbeiderbevegelsens svar må være kamp for organisering på tvers av nasjonalitet.

– Hva med påstanden om at det er den borgerlige siden i norsk politikk som er de virkelig solidariske, mens fagbevegelsen ofrer verdens fattige for å sikre norske arbeidsplasser?

– Astrup og hans meningsfeller gråter krokodilletårer. Hvis de er opptatt av verdens fattige, hvorfor tar Høyre-regjeringen inn bare 750 flyktninger mot 1500 tidligere? Hvorfor er tallet på mennesker som har fått asyl nå rekordlavt? Hvorfor støtter de ikke SVs forslag om å øke den årlige kvoten til 3000? Verdens Astruper rasjonerer sin bekymring til å omfatte dem som kan bidra til å senke lønnene for arbeidstakere. Når Høyre snakker om mangfold, bør en ha in mente den uforholdsmessige og stigende arbeidsløsheten blant minoritetene.

Potrebbe piacerti anche