- Utilizzare aiuti di emergenza contro il terrorismo

Il terremoto in Pakistan di ottobre è stato il peggiore a memoria d'uomo e il bisogno di aiuto è enorme. Laila Bokhari, che lavora quotidianamente come ricercatrice presso la FFI, ritiene che ci sia motivo di preoccupazione quando i partiti islamici ei gruppi militanti sfruttano il terremoto nell'Asia meridionale per un gioco di potere politico. Allo stesso tempo, sottolinea che contribuiscono anche in modo significativo l'aiuto di emergenza alle vittime dopo il disastro. Laila Bokhari si recherà presto a Islamabad, dove lavorerà come ricercatrice in visita per un breve periodo Istituto di studi strategici di Islamabad.

- Puoi dirci qualcosa sulla situazione a terra nell'area del terremoto?

- La situazione può essere meglio descritta come caotica. I gruppi islamici radicali possono sfruttare questa situazione per rafforzarsi. Se si vede che la comunità internazionale e le autorità di governo non sono in grado di offrire un aiuto sufficiente e di essere presenti per un periodo di tempo più lungo, mentre hanno presente un apparato di aiuto alternativo che è lì per un periodo di tempo più lungo, allora potrebbe aumentare simpatia e sostegno per questi gruppi nella popolazione.

- Può essere usato per creare un'immagine nemica dell'Occidente?

– Ja det kan det, det brukes allerede som et argument av enkelte islamistiske partier og radikale grupper at mens massiv hjelp strømmet til ved tsunamien, så ser man en mangel av engasjement i denne situasjonen. Både politiske partier og militante organisasjoner bruker dette da videre i sin argumentasjon. De sier også at vesten ser på oss som venner og allierte i kampen mot terrorisme, men hva nå når vi er i nød?

Det internasjonale samfunnet er der, og gjør mye. Men samtidig kan det tyde på en viss tretthet som gjør seg gjeldende etter så mange natur katastrofer som vi har sett i det siste.

Spørsmålet er hvem som er der når mediene og det internasjonale samfunnet ikke lengre er der, det er det vi burde konsentrere oss om. Det er de lokale organisasjonene og blant dem også de radikale grupperingene. Spesielt hvis ikke myndighetene har ressurser og et apparat å sette inn.

– Det kan nesten høres ut som du mener at man burde øke nødhjelpen bare for å demme opp for radikale grupperinger?

– Ja det kan du si. Forskning har vist at det ikke er en nødvendig logikk i at fattigdom automatisk fører til terrorisme, men det fører i hvert fall til sympati og forståelse for terror. Dette kan igjen brukes av lederne for disse radikale grupperingene. Man har for eksempel sett en økning av barn som sendes for religiøs utdannelse, og det er ingenting feil med det, men det er den manglende kontrollen over det som disse barna undervises i som er problemet.

Det skal også sies her at den nødhjelpen disse organisasjonene gir er viktig og nødvendig, og det er ikke det som er galt. Det er viktig at hjelpen kommer frem, ikke hvem den kommer fra, som president Pervaiz Musharraf har uttalt flere ganger. Det er på lang sikt at slike ting blir viktige. Det jeg synes er viktig er at det finnes et alternativt støtteapparat, slik at folk ser at andre alternativer finnes.

– Du mener altså at man dermed minsker grunnlaget av potensielle terrorister?

– Ja nettopp, man minsker desperasjonen, man minsker grunnlaget og minsker avhengigheten som kan skapes i en slik relasjon. Dette igjen ser vi for eksempel ved enkelte av madrassaene i Pakistan, problemet er igjen ikke at de er der, men at det ikke er noe annet alternativ. Man har ingen kontroll på hva som undervises på de mest radikale madrassaene. Dermed er det et større utvalg av potensielle rekrutter for radikale organisasjoner.

Jordskjelvet har etterlatt mange foreldreløse barn, det er også bekymring for at radikale organisasjoner skal kunne adoptere disse barna inn i sine organisasjoner.

Samtidig er dette et vanskelig problem, fordi når man har foreldreløse barn, så ønsker man selvsagt at det skal være et støtteapparat som hjelper disse barna å få en fremtid, skole og velferdstilbud.

Den pakistanske regjeringen står uansett overfor en kjempeutfordring, og Musharraf har jo sagt at han ikke kan si nei til noen. Med så mange uskyldige ofre er det viktigere at hjelpen kommer frem, ikke hvem den kommer fra. Han har i samme setning da bedt både det internasjonale samfunnet og den pakistanske diasporaen om å gjøre det de kan for å hjelp.

– En ting er jo at lovlige grupperinger og partier opererer i området, men hva med grupperinger som er erklært ulovlige?

– Partier som for eksempel Jamate Islami er jo politiske partier, og har en tilstedeværelse i parlamentet. Men grunnen til at de er til stede i områdene er jo at de også har et hjelpeapparat og et velferdsprogram. På denne måten er de lik Hamas og Hizbullah, uten at jeg sammenligner dem på noen annen måte.

Men grupper som Lashkare Tayba og andre ulovlige grupper er jo erklært ulovlige, men i disse områdene tolereres de enkelt og greit fordi det ikke er noen andre der.

Disse grupperingene har jo vært til stede i området lenge, kjenner området, og nettopp derfor kunne de være så raskt og tungt inne i hjelpearbeidet.

En rekke av disse gruppene er bannlyste, og har de siste årene blitt kraftig kritisert av myndighetene. Treningsleire er stengt, personer er arresterte. Men likevel ser vi at grupper har overlevd, oppstått med nye navn osv.

– Hvordan har jordskjelvet påvirket disse grupperingene?

– De eneste sitatene og referansene jeg har funnet om antall tap blant militante grupper er ifra indiske kilder, og disse varierer fra 300 til 3.000 døde. Det at de var i området vil jo føre til at de må ha hatt tap, som alle andre, men noe mer om det vet man i grunn ikke.

Det pakistanske militæret har jo vært kritisert i pakistanske og internasjonale medier for å ikke gjøre nok, og ikke gjøre det raskt nok. Kan du si noe om dette?

Kashmirere sier jo at når Pakistan har vært på randen av krig før så har militæret kommet raskt dit de skal, og brukt store ressurser. Derfor var det nok mange som hadde håpet at det militære skulle gjøre mer, og raskere i en slik nødssituasjon. Jeg tror at militæret egentlig gjør veldig mye, og har fått til resultater, er tilstede med infrastruktur, men at folk kanskje hadde for høye forventninger om hva de kan få til.

Det at Musharraf går ut og sier at han ikke kan og ikke vil hindre noen i å hjelpe er jo også noe som viser den hverdagen han lever i, hvor han må balansere de forskjellige interessene og partene mot hverandre.

– Når det gjelder militæret, vet man hvor sterkt disse radikale gruppene står i militæret?

– Man sier jo at sympatien til radikal islamisme er mindre enn i Taliban tiden, men det tar jo tid, slik at det nok sikkert er noen som fortsatt sympatiserer med enkelte slike grupperinger. Det tar tid å skifte ut et helt system, og spørsmålet er jo og om Musharraf har mulighet til å skifte ut alle han ønsker. For eksempel står islamistiske partier sterkt i parlamentet og i de to provinsene NWFP og Baluchistan.

– Hvordan påvirker jordskjelvet støtten disse gruppene har i Kashmir?

– Det jeg synes blir interessant fremover er at mange av disse organisasjonene som domineres av utenlandske krigere har jo ikke hatt mye støtte blant kashmirerne, som ser på deres innblanding som at de har tatt over en nasjonalistisk frigjøringskamp mot en okkupant og gjort det til en del av sin islamistiske globale jihad. Men gjennom det nødhjelpsarbeid som nå gjøres får folk kanskje mer sympati for en del av disse grupperingene i Kashmir.