Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

L'anarchico di Berlino

ANARCHICO / MODERN TIMES inizia qui una serie sugli anarchici a livello internazionale. Il primo uomo fuori è Ralf Landmesser a Berlino.




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

MODERN TIMES ha incontrato l'anarchico Ralf G. Landmesser nel suo stracolmo A-Laden (negozio anarchico), che trabocca di ogni tipo di A-letteratura, libri, riviste e giornali anarchici nel centro di Berlino.

Landmesser dice che negli anni Settanta era prossimo ad essere perseguito ai sensi della Sezione Penale 129a del Codice Penale Tedesco (per aver costituito un'associazione per delinquere) perché aveva preso in prestito una citazione dalla RAF (Rote Armee Fraktion) dal quotidiano tedesco TAZ e l'aveva pubblicata nell'almanacco rosso-nero KalendA.

Landmesser è stato chiamato sul tappeto dal miglior cacciatore di terroristi del decennio a Berlino, Hans-Jürgen Przytarski. Il giudice della Corte Suprema ha cercato di mettere Landmesser sulla colla ponendo domande complicate, ma senza successo. Al termine dell'incontro, Przytarski lo avvertì vivamente di non pubblicare citazioni simili; potevano incoraggiare le persone a fare cose stupide, pensò. «Senti, signor Przytarski», rispose Landmesser. «I denne tyske urettsstaten finnes det fremdeles postfascistiske strukturer, samtidig som våre kapitalister samarbeider med et hvilket som helst bedritent diktatur! Så lenge dette pågår, holder jeg fast ved min mening.» Saken ble henlagt.

Dekket på bilen hans var stukket hull på, men bare halvveis, slik at bare litt luft lekket ut.

Imidlertid ble det opprettet en mappe om Landmesser hos det tyske føderale kriminalpolitiet. Det betrodde en tilfeldig politimann ham senere da Landmesser ved en anledning demonstrerte mot bygging av atomkraftverk. Landmesser ytrer i samme åndedrag at han allerede da hadde en sterk fornemmelse av at han ble overvåket, men at det nærmest var som en selvfølge å regne for dem som «lente seg litt for langt ut av vinduet politisk sett».

Politisk sabotasje

Samtidig er han veldig nysgjerrig på hvor mange ganger det faktisk ble plantet spioner og politiske provokatører på ham fra myndighetenes side. Som eksempel nevner han at almanakken for 1991 først kunne utgis i februar samme år, og magefølelsen hans indikerer en sterk mistanke om at den tyske etterretningstjenesten aktivt stod bak forsinkelsen.

Han forklarer at han den gang var et sentralt kommunikasjonsknutepunkt for anarkistiske aktiviteter i Tyskland og internasjonalt, lenge før internett eksisterte. Det var naturlig at de hemmelige tjenestene prøvde å sabotere denne aktiviteten.

RALF LANDMESSER. FOTO: HANS GEORG KOHLER
[ntsu_box title=”Profil” style=”soft” box_color=”#fac842″ title_color=”#fffffb” radius=”2″]Ralf G. Landmesser, født i 1952. Publisist og billedkunstner. Sosial-og kulturarbeider. Utdannelse i kommunikasjonsvitenskap, statsvitenskap og sosiologi ved LMU München. Studerte ved FU med spesialisering i politisk vitenskap ved OSI. Forlagsarbeid 1982 i forlaget Klaus Guhl. Fra 1983 til 2000 utgiver av den svart-røde KalendA. Sju års arbeid for uteliggere i bydelen Rollbergviertel i Neukölln i Berlin. Grunnleggelse av SCWARZROTBUCH Forlag Berlin i 1989. Yrkeserfaring på ulike områder, som for eksempel bygg og anlegg og ved samlebånd, som lastebilsjåfør, IT-spesialist og offentlighetssekretær. 1988 etablering av A-Laden i Berlin. Aktivist og prosjektmedarbeider i ulike bydeler i Berlin. Utgiver av Libertarian Press Agency (LPA) fra 1998. Formann i IBGT, det internasjonale B. Traven-selskapet. [/ntsu_box]

For noen år siden var det noen som forsøkte å ta livet av Landmesser. Dekket på bilen  hans var stukket hull på, men bare halvveis, slik at bare litt luft lekket ut av det. På motorveien kunne det raskt ha fått dødelige konsekvenser dersom dekket sprakk eller punkterte. Det var helt nye dekk, så Landmesser lot dekkene undersøke på et verksted uten at de der kunne finne noe. Noen måneder senere hadde plutselig et annet dekk punktert. Det kunne umulig være en tilfeldighet.

Han dro til et annet verksted, og de konstaterte stikkskader på begge dekkene utført med en spiss og skarp gjenstand. For fem-seks år siden hadde den sentrale skruen på bremseankerplaten til bak-bremsen på Landmessers motorsykkel blitt fjernet. Tilfeldigheter? Han anmeldte sabotasjeforsøkene som drapsforsøk til politiet, men politiet ville kun ta imot anmeldelse som skade på eiendom.

Eiendomsskadesaken ble henlagt etter to uker fordi det ikke ble funnet noen gjerningsmann. Landmesser klaget ettertrykkelig på denne avgjørelsen og forklarte inngående hele årsakssammenhengen, hvorpå en kvinnelig politioffiser godtok å anmelde saken som et alvorlig inngrep i offentlig ferdsel. Landmesser ville med dette oppnå at saken ble offentlig dokumentert og registrert, i tilfelle slike sabotasjer skulle ramme ham i nærmere framtid. I tillegg ble bilen hans bulket og bakruten knust, enda bilen ikke sto parkert langt fra en politistasjon. Landmesser antar at det var enten nynazister eller politiet som stod bak angrepene.

[ntsu_box title=”Svart-rød almanakk” style=”soft” box_color=”#fac842″ title_color=”#fffffb” radius=”10″]På baksiden til en av lommealmanakkene kalt der KalendA (med den siste A-bokstaven innringet i en sirkel som symbol på anarkismen) som Berlin-bosatte Ralf G. Landmesser utga fra og med 1983 til år 2000, står diktet «Om vasshjulet» av Bertolt Brecht fra 1932/33. Der heter det (Ach wir hatten viele Herren…, [oversatt av undertegnende])

(Akk vi har hatt mange sjefer noen liknet tigre, andre hyener noen ørner, noen griser like fullt matet vi den ene og den andre noen bedre, noen verre men en støvel vil falltid forbli en støvel den sparker til folk dere forstår: jeg mener vi trenger ingen nye sjefer nei overhodet ingen! )

Diktet beskriver på treffende vis essensen i anarkismen, som har som overordnet mål å etablere en samfunnsorden helt uten makt- og systemhierarki. Almanakken var uunnværlig for alle som var aktive på den anarkistiske scenen i den gamle forbundsrepublikken og det tidligere Vest-Berlin, senere også i det gjenforente Tyskland. Der KalendA–almanakken var et viktig hjelpemiddel for datidens aktivister i en revolusjonær og ofte frustrerende hverdag. Den var nødvendig for å planlegge og huske møter, «men ikke de konspirative!», som det en gang sto i en av almanakkene. Innimellom tekstene var den spekket med bitte små tegneserier av Seyfried, ©TOM og mange andre fra venstresiden og den venstreradikale siden, sitater fra revolusjonære klassikere, fra punk-låter eller aktuelle demonstrasjonsparoler samt tallrike historiske data.

Kontaktadresser

Framfor alt leverte den svart-røde KalendA aktuelle kontaktadresser: om anarkistiske og andre venstreradikale framstøt/initiativer, arkiver, aviser, infobutikker, bedrifter, anti-AKW (anti-atomkraftverk-bevegelse), antifa (antifascister), fagforeninger og naturverngrupper. 1996-almanakken lister opp hundrevis av adresser. Ettersom internettet på den tiden trådte sine barnesko, var slike omfangsrike adresselister sjeldne. Akkurat som i alle tidligere utgaver presenterte 1996-utgaven innholdsrike artikler med fokus på anarkismens historie i Tsjekkia og Slovakia. Almanakken fortalte om ulike grupperinger som «de svarte syklister», «kontoret for anarkistiske diskusjoner» og «initiativet die FREIe HEIDe». Dessuten inneholdt den en oversikt/veiledning over samtlige anarkistiske aviser og -blader/magasiner. Almanakkens offisielle navn var «Schwarz-roter Kain-KalendA» (svart-rød ikke-kalender). Navnet trekker veksel på Kain-kalenderen til den anarkistiske forfatteren Erich Mühsam som ble utgitt for årene 1912/13.

Færre radikale

Ser man på almanakken i dag, får man en sterk fornemmelse av hvilke politiske kamper som ble utkjempet og med hvilken bredde og mangfold datidens antikapitalistiske motstand fra venstresiden ble organisert. Det er tydelig at mye av dette mangler i dag, det er færre som er radikale og som samtidig er villige til å grave seg fram til anarkismens røtter.

Almanakken blir ikke lenger utgitt. KalendA stod likevel for en tidstypisk livsfølelse, en spesiell politisk livskvalitet. Mye av aktiviteten har i dag blitt flyttet til internett. 1996-almanakken kan fremdeles kjøpes for en femeuroseddel, som kan sendes til Ralf G. Landmesser. Da får du en ekte 1996-KalendA tilsendt i retur.

Du kan bestille her: Ralf G. Landmesser, Rathenower Str. 23, 10559 Berlin, Tyskland


A-Laden, Brunnenstrasse 7, 10119 Berlin,
Åpen hver torsdag kl. 18.00-22.00 (eller etter avtale)

[/ntsu_box]
Hans Georg Kohler
Hans-Georg Kohler
Kohler è un revisore regolare di Ny Tid. Artista.

Articoli Correlati