Abbonamento 790/anno o 190/trimestre

Alice nel paese della guerra

L'era della jihad. Stato Islamico e La Grande Guerra in Medio Oriente
Forfatter: Patrick Cockburn
Forlag: Verso Books
L'Occidente ha creduto nei miracoli in Medio Oriente, afferma il famoso giornalista Patrick Cockburn. 




(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)

Patrick Cockburn è uno dei giornalisti più rispettati al mondo e per molti anni ha riferito dal Medio Oriente per The Independent, tra gli altri. Non di rado, le sue previsioni si sono rivelate corrette – tra le altre cose, le sue previsioni su come si sarebbero sviluppate le condizioni dopo che gli Stati Uniti avrebbero invaso l'Iraq nel 2003 erano così accurate da suscitare scalpore tra i principali politici del mondo.

Grande fonte di conoscenza. Cockburn conosce intimamente le condizioni della regione e anche un lettore che sfoglia chili di giornali ogni giorno per tenersi aggiornato può essere sorpreso da nuovi dettagli e connessioni.

Il mondo occidentale soffre da tempo della "sindrome di Alice nel Paese delle Meraviglie" quando si parla di Medio Oriente, crede: la convinzione che "sei cose impossibili accadranno prima di colazione". Una di queste cose impossibili era che sarebbe stato possibile distruggere l'IS e allo stesso tempo sbarazzarsi del dittatore siriano Bashar al-Assad. Cockburn crede che gli Stati Uniti e i loro alleati in Europa si siano rifiutati di rendersi conto che la caduta di al-Assad avrebbe creato un vuoto di potere che sarebbe stato inevitabilmente riempito da IS e da ramificazioni simili ad Al-Qaeda

Dall'interno. L'era della jihads største verdi ligger i de nære øyenvitneskildringene fra folk som har blitt såret under kriger i området. Forfatteren skriver at den beste måten å lære om hva som foregår i et krigsherjet land på, er å besøke militære hospitaler. Sårede soldater og andre involverte i krigshendelser kjeder seg ofte mens de ligger i rekonvalesens, og er derfor ivrige etter å fortelle hva de har opplevd. I juli 2015 besøkte Cockburn for eksempel Hussein Teaching Hospital i den hellige sjiabyen Karbala, hvor en avdeling var reservert sårede fra sjiamilitsen Hashid Shaabai. Når Cockburn spør soldatene hva som var hovedgrunnen til at de tapte for IS, er svaret at de ikke fikk nok militær trening, kun tre måneders militær opplæring, noe som førte til at de begikk alvorlige feil i krigføringen.

Djevelske detaljer. Man kan kanskje lure på om L'era della jihad er utdatert, siden den er en samling essays fra 2001 til 2015. Dens verdi ligger imidlertid både i at man kan følge utviklingen i Midtøsten fra måned til måned, og ikke minst i at den gir oss kjennskap til grusomme detaljer. Dette skriver Cockburn 24. februar 2016: «Mosul-folk kaller det for ’Biteren’ eller ’Klipperen’ – et metallinstrument nylig tatt i bruk av IS for å straffe kvinner som ikke dekker kroppen fullstendig med sine klær. En forhenværende skolerektor som forlot byen tidligere denne måneden, forteller at redskapet forårsaker ubeskrivelig smerte når det kutter biter av kjøtt.»

Gjentakelse i Jemen. Cockburns bok er svært omfattende. Den skildrer blant annet forholdene i Jemen mellom 2009 og 2015 inngående. Forfatteren tilkjennegir sin spesielle kjærlighet til dette landet: «It is physically very beautiful with cutstone villages perched on mountain tops on the side which are cut like hundreds of terraces making the country look like an exaggerated Tuscan landscape.» I kontrast til denne skjønnheten synes han det er skrekkelig å se USA gjenta sine fatale feil fra Afghanistan og Irak i landet.

Spesielt sterkt inntrykk gjør fortellingen om den kvinnelige poeten Ayat al-Gormezi fra Bahrain, som ble fengslet og torturert etter å ha lest opp sitt eget dikt som fornærmet kongen i landet. Hun ble slått med elektriske kabler og tvunget til å vaske toaletter med bare hendene. Etterpå ble hun sendt i fengsel, hvor hun ble torturert gjennom et år.

Cockburn sammenlikner forholdene i Midtøsten med forholdene i Europa etter Det ottomanske rikets oppløsning, da Storbritannia og Frankrike karet til seg restene av dette kjemperiket. Sammenlikningen er god, ikke minst fordi 30 millioner kurdere ble statsløse etter kollapsen, og dermed spredt rundt i Irak, Tyrkia, Iran og Syria. Endelig begynner man nå å se slutten på Sykes-Picot-avtalen fra 1916 som lå til grunn for oppdelingen av riket. De 22 millionene kurdere i det nordlige Syria, 10 prosent av befolkningen, har nå fått kontroll over sine egne byer og oppnådd stor grad av autonomi. De vil kunne fortsette å styre seg selv, uansett hvem som måtte overta makten i Syria de nærmeste årene.

Sjakk matt. Når Patrick Cockburn til slutt spør seg selv hva disse til sammen åtte forskjellige krigene – syv i Midtøsten og én i Somalia – skyldes, vegrer han seg mot å trekke frem én enkelt årsak. Han unnlater likevel ikke å nevne demoniseringen av både Gaddafi i 2001, Saddam Hussein i 2003 og Bashar al-Assad i 2011 – personer ofte beskrevet som «roten til alt ondt».

Forfatteren summerer opp sin bok med en uttalelse fra militæreksperten Anthony Cordesman ved Senter for strategiske og internasjonale studier i Washington: «Et av problemene er at vi prøver å beskrive situasjonen som om den var svart eller hvit, mens det vi i virkeligheten er vitne til, er et tredimensjonalt sjakkspill med ni spillere og ingen regler.»

Henning Næs
Henning Næss
Critico letterario in TEMPI MODERNI.

Potrebbe piacerti anche