(QUESTO ARTICOLO È TRADOTTO DA Google dal norvegese)
[copricapo] "La donna è un oggetto in tutte le società. Se non fosse così, non credo che lo scialle esisterebbe. Ma quando sembra che sia così, penso che sia più facile essere un individuo con lo scialle addosso".
Questo è ciò che dice una delle donne raffigurate nel libro Slöjor. È una delle 53 donne che sono state intervistate e fotografate da Elin Berge. L'accademico Edda Manga ha scritto il saggio conclusivo che inserisce la comprensione occidentale dello scialle in una cornice storica.
L'intenzione alla base del libro è encomiabile. Gli autori vogliono dare voce alle donne che, nell'interpretazione culturale occidentale, sono state intese o come esseri esotici ed erotizzati del tipo "sotto ogni scialle c'è una danzatrice del ventre", o come vittime oppresse che devono essere salvate.
La fuga dallo sguardo
Mange av disse kvinnenes utsagn handler om retten til å være subjekt og den behagelige flukten fra det seksuelt objektiverende blikket. Flere av jentene mener sløret er den beste beskyttelsen mot seksuell trakassering. Men er dette en gangbar strategi? Er seksuell trakassering forårsaket av korte skjørt og for mye sminke? Vil en utildekket kvinne alltid bli forstått som et sexobjekt? Handler ikke muligheten til å være subjekt i eget liv om økonomiske, politiske og kulturelle maktforhold, heller enn om hvor tildekket kvinner kan være? Forfatterne avliver effektivt myten om offeret bak sløret, men unngår konfrontasjon når det gjelder disse spørsmålene. Ifølge boka gir sjalet den muslimske kvinnen mulighet til å velge bort å utsettes for sexisme. Et resultat av dette valget er at hun blir møtt med andre fordommer.
De slørkledde jentenes budskap er entydig i at dette er noe de har valgt selv, men at det svenske samfunnet frarøver dem selvstendighet når det tror jentene er viljeløse ofre for et religiøst patriarkat. Med det bekrefter de det den svenske forskningsrapporten «Att leva med hovudduk …» konkluderer med, nemlig at slørkledde kvinner blir møtt med diskriminering og fordommer i det svenske samfunnet.
Etter å ha sett på de vakre portrettene slår det meg hvordan disse damene reflekterer over ethvert blikk de møter. De uttrykker den styrke som ligger i en bevisst synlighet – men bildet som males av den sterke kvinnen blir for enkelt. Selv om det kanskje er et mindretall av de muslimske kvinnene som tvinges til tildekking, så eksisterer de. Det hadde vært et modig grep å blande røstene, men det gjør boka ikke.
Sjalet som symbol
Hvordan kan et tøystykke på et kvinnehode være et så sterkt symbol på de politiske, religiøse og politiske kampene som foregår i vår tid? I det avsluttende essayet oppfordrer Edda Manga oss til å forstå sjalet i kontekst. Sjalet har vært det fremste symbolet på anti-kolonial motstand i den muslimske verden. Samtidig har det for Vesten vært det fremste symbolet på et bakstreversk umoderne samfunn. Manga har helt rett i at sjalet og kvinnen som bærer det ikke kan forstås utenfor en samfunnsmessig kontekst, men finnes det ingen idealer om et kjønnsrettferdig samfunn som er uavhengig av kontekst?
For de som mener at alle muslimske kvinner er ofre og tror at kvinnefrigjøring handler om å kle av seg, burde denne boka være obligatorisk lesning. Men for de med palestinaskjerf som tror at alle slørkledde kvinner er anti-imperialismens fortropp, kan boka forsterke fordommer. Problemet er vel at det er den siste gruppa boka appellerer til, og at de andre fortsetter å sverge på Vestens fortreffelighet.
Anmeldt av Hannah Helseth
